Oppdatert 22.08.2024
NOAH har flere ganger klart å redde rovdyr ved å klage på fellingstillatelser. Vi arbeider også for en avvikling av de politiske, rovdyrfiendtlige rovviltnemndene.
I Stortingsmeldingen om ulv fra 2016 innrømmet regjeringen at Norge ligger svært nær grensen av overtredelse av Bernkonvensjonen i ulvepolitikken. NOAH mener at Norge bryter Bernkonvensjonen hver gang de truede rovdyrene blir utsatt for lisensfelling og skadefelling uten at andre forebyggende tiltak er satt inn – og klager derfor på disse vedtakene.
Lisensfelling er et begrep som ble innført av norske politikere for at man skulle kunne skyte rovdyrene selv om de er truet og selv om de ikke kunne skytes med såkalt skadefelling (hvis rovdyr utgjør konkret skade f.eks. for beitedyr). Lisensfelling er nedskyting av truede dyr for å holde bestanden nede på et nivå som gjør at de forblir truet. NOAH mener det ikke er rom for dette under Bernkonvensjonen, og klager på disse vedtakene.
NOAH mener at Norge bryter Bernkonvensjonen hver gang de truede rovdyrene blir utsatt for lisensfelling og skadefelling uten at andre forebyggende tiltak er satt inn.
Skadefelling er strengt regulert i Bernkonvensjonens artikkel 9. For det første må det være nødvendig for å avverge alvorlig skade, det må ikke være andre tilfredsstillende løsninger – og sist, men ikke minst, må ikke skadefelling true artens eksistens. NOAH mener de fleste skadefellingstillatelsene ikke oppfyller kriteriene, og klager på så mange vedtak som mulig.
Klager redder liv
NOAH har sørget for å redde livet til flere rovdyr direkte ved å få omgjort skade- og lisensfellingsvedtak. NOAH redder også liv ved å klage på andre dispensasjoner, for eksempel ved å hindre at kommuner og andre offentlige institusjoner gjør det lettere å skyte rovdyr. Blant annet fikk NOAH medhold i en klage der lisensfellingsområdet for bjørn skulle utvides i region 5 i Hedmark. NOAH fikk medhold og lisensfellingsområdet ble avgrenset for å minimalisere sannsynligheten for felling av hunnbjørner.
I løpet av 2017-2018 klaget NOAH på lisensfelling og skadefelling av totalt 376 truede rovdyr.
I alt for mange tilfeller når det gjelder skadefelling, er dyret skutt før vedtaket engang er kunngjort – dermed blir klageadgangen kun hypotetisk. Det hører til sjeldenhetene at man venter med jakten til klagebehandlingen er ferdig. Dette utgjør i seg selv en forvaltningssvikt, og det kan virke som om klager ikke har noen hensikt. NOAH mener likevel det er svært viktig å belyse denne svikten nettopp ved å klage – og ser også at vi av og til får medhold og klarer å redde dyr. NOAH har derfor trappet opp arbeidet med klager på skyting av truede rovdyr siden 2013.
I løpet av 2017-2018 klaget eksempelvis NOAH på lisensfelling og skadefelling av totalt 376 truede rovdyr. Mens vi i 2017 klarte å unngå at det ble drevet lisensfelling av jerv innenfor yngleområdet og fikk reddet 8 ulver, klarte vi i 2018 å redde 28 rovdyr fra å bli skutt – 14 jerver og 14 ulver. Ved å klage på fellingstillatelsene har vi også økt oppmerksomheten om myndighetenes egne brudd på reglene.
I 2018 har NOAH klaget på lisensfelling og skadefelling i forsøk på å redde 58 ulver – hvorav 17 innenfor ulvesonen.
Ulv har kommet i en særskilt situasjon, da den er mest truet av rovdyrene, og samtidig settes det svært høye kvoter. I 2017 klagde NOAH på syv vedtak om skadefelling og fem vedtak om lisensfelling for ulv, totalt 77 individer. I 2018 har NOAH klaget på lisensfelling og skadefelling i forsøk på å redde 58 ulver – hvorav 17 innenfor ulvesonen. Dette er høye tall med tanke på at det kun er påvist ca. 70 ulver i Norge, og til sammen litt over 100 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk jord.
I 2016 klagde NOAH på et vedtak av rovviltnemndene om å skyte inntil 24 ulv i ulvesonen. Hensikten var å ta ut alle individene i revirene Slettås, Letjenna og Kynna. NOAH klagde på vedtaket og mente det var lovstridig. Lovavdelingen i Justisdepartementet tok også stilling til saken, og uttalte at vilkårene for felling etter Bernkonvensjonen ikke var oppfylt. Klima- og miljødepartementet endret derfor vedtaket og uttalte at "Det er departementets vurdering skadeomfang og skadepotensial for samtlige revirer er svært begrenset, samt at det foreligger andre tilfredsstillende løsninger enn lisensfelling".1 Dermed ble 24 ulver reddet dette året. I 2018 ble imidlertid noen av disse individene innenfor ulvesonen (Slettås-flokken) vedtatt skutt, selv om vi fortsatt klarte å redde to andre flokker.
For faglig forvaltning
Det er de regionale rovviltnemndene som bestemmer hvor mange dyr som skytes hvert år i såkalt lisensfelling – men både Miljødirektoratet som nærmeste klageinstans og Klima- og miljødepartementet som øverste klageinstans kan omgjøre vedtak. De regionale rovviltnemndene består av politikere, hvor et overveldende flertall har en negativ holdning til rovdyr. Flere søker seg til slike nemnder fordi de har personlige interesser i kjøttproduksjon eller jakt. Resultatet blir at norsk forvaltning av truede store rovdyr handler om å skyte flest mulig rovdyr slik at de forblir truet på norsk rødliste. Rovviltnemndene er et godt eksempel på det Veterinærinstituttet påpekte i sin rapport om dyrevelferd for ville dyr: "Tanken om at dyr har en egenverdi, som er slått fast i Stortingsmeldingen om dyrevelferd, synes å være lite fremtredende i viltforvaltningen."2
Rovviltnemndene er et offentlig organ som skal følge opp regjeringens politikk. Deres mandat er ikke å drive politisk arbeid mot rovdyr, eller å fremme rovdyrfiendtlige holdninger.
Politikere som er positive til rovdyr har blitt holdt utenfor slike nemnder. NOAH måtte i 2015 klage på at en politiker fra MDG ikke fikk plass i nemnden i Hedmark, nettopp med begrunnelse i at han ikke var mot rovdyr.3
Rovviltnemndene er et offentlig organ som skal følge opp regjeringens politikk. Deres mandat er ikke å drive politisk arbeid mot rovdyr, eller å fremme rovdyrfiendtlige holdninger. Likevel er det nettopp dette norske rovviltnemnder gjør. I 2014 skrev alle nemndene under på en liste med forslag til regjeringen om innføring av nye, uetiske jaktmetoder. Denne listen var nær identisk med et "Dokument 8" -forslag fra Senterpartiet på samme tid. Nemndene har også lagt ned sine verv "i protest" fordi de er blitt overprøvet av høyere klageorganer – noe et lavere forvaltningsorgan selvsagt må forvente. NOAH har kritisert nemndene offentlig og skapt debatt om deres legitimitet på bakgrunn av disse hendelsene. I sammenheng med nemndenes brev i 2014, svarte NOAH og påpekte at nemndene ikke oppfyller sin funksjon.
Det er vanskelig å se at opprettelsen av rovviltregioner og rovviltnemnder har endret konfliktnivået i særlig grad.
NOAH har gjentatte ganger foreslått for Klima- og miljødepartementet at forvaltningen av de store rovdyrene bør endres, og overlates til fagorganer med fokus på å bevare rovdyrene, øke toleransen og forståelsen for dem, og hindre rovdyrkonflikter med ikke-letale tiltak. NOAHs kritikk blir bekreftet av forskningen. Norsk institutt for naturforskning utga en rapport om nemndene i 2016: "Den norske modellen med nemnder som skal ivareta "allmennpolitiske hensyn" bygger på en annen logikk enn forvaltningsorganer med partsrepresentasjon, som er vanligere i andre land. Det er vanskelig å se at opprettelsen av rovviltregioner og rovviltnemnder har endret konfliktnivået i særlig grad (…) Når noen nemnder også tøyer dette mandatet, er det desto tydeligere at de beveger seg i en retning som er preget av nemndsmedlemmenes bakgrunn både politisk og i forhold til næringene (…) Denne "ulydigheten" har støtte i interessegrupper som gjerne vil skyve politikken i samme retning som de mer aktivistiske nemndene prøver på, men blir sett på som illojal av interessegrupper med motsatt syn (…) En slik løsning (nemnder med representasjon fra ulike parter som i Sverige) ville imidlertid være et signal om at man anerkjenner kompleksiteten i rovviltproblematikken, og ikke betrakter bestemte aktører som mer legitime deltakere enn andre."4
Mens forskerne peker på nemnder med ulike parter (som i Sverige), har NOAH arbeidet for at forvaltningen skal være rent faglig – siden politikk og næringsinteresser vil hindre det som må være det overordnede målet; vern av truede arter. Det kan ses som en mulig del-seier da regjeringen i 2018 vedtok å opprette en "uavhengig rovviltklagenemnd som behandler alle klager på vedtak om kvoter for jakt og felling som er fattet av Miljødirektoratet og rovviltnemndene" - særlig siden rovviltnemndene selv reagerte negativt.5 NOAH har sendt innspill om at klagenemnden må bestå av fagfolk innen biologi og juss, og at mandatet må være på å oppfylle Bernkonvensjonen og verne de truede dyrene. Imidlertid vet man ennå ikke hvordan en klagenemnd vil være satt sammen, annet enn at den skal være politisk uavhengig. NOAH vil uansett først og fremst fortsette å arbeide for at rovviltnemndene med politisk sammensetning blir nedlagt.
- Svar på klage fra KLD til bl.a. NOAH. 20.12.16
- "Konsekvenser av menneskelig aktivitet på dyrevelferd hos viltlevende dyr". Mejdell. Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (VESO). 2004
- "MDG-representant uønsket i rovviltnemnda i Hedmark". Dagbladet.no 27.10.15
- "Evaluering av regional rovviltforvaltning". Krange et al. NINA Rapport 1268. 2016
- "Nytt klageorgan for rovdyr møter skepsis". Nationen.no. 24.01.18