Oppdatert 22.08.2024
Det er politikerne som har skapt den uholdbare situasjonen for rovdyr i Norge, og derfor er det også politisk arbeid NOAH bruker mye av tiden på.
NOAHs politiske arbeid for rovdyrene innebærer en hard kamp for å øke forståelsen av at ville dyr har en verdi i seg selv, og at artsvern ikke går ut på å holde truede arter på et absolutt minimum. NOAHs mål er at de politiske partiene skal anerkjenne ville dyrearters rett til å eksistere i naturlige bestander i norske skoger, og at konflikter med ville dyr ikke "løses" ved å skyte dyrene.
Politisk dialog
NOAH søker å skape politiske endringer ved direkte kontakt med politikere. Vi svarer på høringer, stiller i høringsmøter både i Storting og Klima- og miljødepartementet, har individuelle møter med politikere i næringskomiteen og miljøkomiteen på Stortinget og gir årlige innspill til partienes programmer. Vi deltar også i fellesmøter om rovdyr i departementet med andre miljøorganisasjoner.
Det er stadig rovdyrdebatter på Stortinget, og flere blir initiert av Senterpartiet som årlig kommer med "Dokument-8"-forslag om å innføre flere uetiske jaktformer på rovdyr og øke forfølgelsen av dem. NOAH har brukt disse forslagene som anledning til å snakke med representanter fra de andre partiene og fremme rovdyrenes sak. Hittil har ikke Senterpartiet fått flertall for noen av sine forslag. Imidlertid har en del av deres problematiske politikk blitt innført på andre måter.
Gradvis har vern av rovdyrene blitt en stadig viktigere politisk sak for NOAH, i takt med at rovdyrfiendtlige politikerne har blitt mer høyrøstede.
I de årlige budsjetthøringene nevner NOAH alltid rovdyrenes situasjon i både nærings- og miljøkomiteen. Årlig settes store summer av til jakt på rovdyr og "konfliktdempende tiltak" som i stor grad er feilslåtte. NOAH påpeker dette, og fremmer forslag om midler til reelt konfliktdempende tiltak uten skyting. De siste årene er noen slike tiltak kommet på plass, men det er svært langt igjen før fellesskapets penger kan sies å brukes fornuftig til å øke aksepten for ville dyrs eksistens.
I 2004 kom Stortingsmeldingen om rovdyr som la grunnen for flere beklagelige sider ved norsk rovdyrpolitikk. Det var likevel en ganske annen tone i denne meldingen enn i dagens rovdyrpolitikk – eksempelvis er alle bestandsmålene (som var foreslått høyere enn de er i dag) tydelig definert som minimumsmål – og ikke maksimumsmål slik de tolkes politisk idag.1 Gradvis har vern av rovdyrene blitt en stadig viktigere politisk sak for NOAH, i takt med at rovdyrfiendtlige politikerne har blitt mer høyrøstede. I 2012 svarte vi på høring om bestandsmål for ulv, og i 2015 sendte vi innspill til endring av ulvesonen - og innspill om konfliktdempende tiltak.
Siden Stortingsmeldingen om ulv kom i 2016, har imidlertid frekvensen av politiske forslag i form av lovendringer, forskriftsendringer og enkeltforslag økt drastisk – alle med henblikk på å "gjøre det lettere å skyte ulv", som regjeringen selv uttrykte det.2 Presset på de andre rovdyrene øker også i takt med forverret situasjon for ulven. NOAH har kjempet mot alle disse forslagene, deltatt i høringene og skapt debatt i mediene. Etter behandlingen av selve Stortingsmeldingen om ulv, kom forslaget om å endre Naturmangfoldloven. NOAH jobbet hardt for å hindre dette, overleverte informasjon, hadde en rekke møter med politikere og en markering i forkant av stortingsbehandlingen. Takket være at Venstre forsto at endringen ville være negativ og holdt FrP og Høyre til avtalen om å bevare loven, vant vi frem mot endringen av Naturmangfoldloven.
Rovviltforskriften ble også endret i 2017 – slik at "offentlige interesser" som kunne tillate skyting av truede dyr, ble definert til å inkludere frykt og jaktinteresser.
Men samme år sendte regjeringen på høring forskrift om utvidet jakttid på ulv – inn i yngletiden. NOAH protesterte, men dette ble gjennomført – om enn kun for ett år av gangen. Rovviltforskriften ble også endret i 2017 – slik at "offentlige interesser" som kunne tillate skyting av truede dyr, ble definert til å inkludere frykt og jaktinteresser. Denne forskriftsendringen ble ikke sendt på høring – noe NOAH protesterte sterkt imot. Etter at departementet ignorerte våre henvendelser om å sende en slik dramatisk endring i rovdyrpolitikken på høring, klaget vi til Sivilombudsmannen. Saken er fortsatt under behandling. I 2017 åpnet regjeringen også for bruk av plotthund etter ulv – en jaktform NOAH i flere år hadde klart å hindre.3
I 2018 valgte regjeringen også å åpne for nye uetiske jaktmetoder på jerv (bl.a. nattjakt med lys) til tross for felles protester fra NOAH og andre miljøorganisasjoner.
I 2018 startet NOAH sitt arbeid for rovdyrene med appell om bedre beskyttelse av rovdyrene til regjeringsforhandlingene på Jeløya – hvor representanter for de tre partiene kom ut for å høre NOAHs krav. Videre sendte vi en omfattende rapport om konfliktdempende tiltak uten skyting, til både regjeringen og Stortinget. Da regjeringen varslet at de ville begynne å ha jevnlige møter med Utmarkskommunenes sammenslutning (som er mot rovdyr) uten å ha jevnlige møter med de som kjemper for rovdyrene, protesterte NOAH først med eget brev – og deretter sammen med Foreningen Våre Rovdyr, WWF og Naturvernforbundet. I 2018 valgte regjeringen også å åpne for nye uetiske jaktmetoder på jerv (bl.a. nattjakt med lys) til tross for felles protester fra NOAH og andre miljøorganisasjoner.
I 2019 skulle Mattilsynet også vise seg å fronte rovdyrfiendtlige holdninger og fremme økt uetisk jakt på rovdyr i en rapport til Landbruks- og matdepartementet
Også forvaltningen byr på problemer for rovdyrene. Rovviltnemndene består hovedsakelig av rovdyrfiendtlige politikere og setter hvert år høye kvoter på de truede dyrene. De har også drevet politisk agitasjon mot rovdyr i form av brev, nedleggelse av verv dersom de blir overprøvet ved klagebehandling og i media. Dette er selvsagt ikke i et offentlig organs mandat. NOAH jobber for endring av nemndene, og har sendt flere innspill om at ordningen bør legges ned. I 2015 måtte vi protestere mot at nemndene hindret en MDG-politikers deltagelse fordi han var for rovdyr. Heldigvis er det nå noen få medlemmer av nemndene som er på rovdyrenes side – men de overkjøres av flertallet. I 2019 skulle Mattilsynet også vise seg å fronte rovdyrfiendtlige holdninger og fremme økt uetisk jakt på rovdyr i en rapport til Landbruks- og matdepartementet – stikk i strid med sitt mandat om å ivareta dyrevelferd. NOAH klaget tilsynet inn til regjeringen på grunnlag av dette.
Politisk gjennomslag
Normalt ville man forvente flere politiske gjennomslag i en sak hvor NOAH nedlegger såpass mye krefter på politisk arbeid. Men i rovdyrsaken møter vi på særlige utfordringer. De rovdyrfiendtlige kreftene i partiene er så aggressive, at normal politisk debatt blir hemmet – og rovdyrene betaler prisen. Et annet problem er at utfallet av saker endres uten de normale politiske prosessene som hører til. Dette er udemokratisk og bidrar til å vanskeliggjøre det politiske arbeidet.
NOAH har også klart å stagge flere jaktformer – f.eks. bruk av plotthund på bjørn, samt vårjakt på bjørn.
Eksempelvis har NOAH kjempet mot plotthundjakt på ulv og bjørn hvert eneste år siden forslagene begynte å komme fra jaktmiljøene i 2013. Hvert eneste år har vi vunnet denne kampen ved å sende faglige innspill til Miljødirektoratet for å hindre at dispensasjon fra loven ble gitt – så også i 2017 hvor direktoratet skrev til NOAH 1 juni: "Vi kan informere om at det ikke i dag er gitt tillatelser til bruk av slik hund ved skadefelling som nevnt. Vi har heller ikke noen umiddelbare planer om å endre denne praksisen i tiden som kommer." Men allerede 10. juni åpnet direktoratet for bruk av plotthund etter ulv – på instruks fra departementet og til tross for at de innrømmer de negative dyrevelferdskonsekvensene for alle ville dyr.4 Ingen høring eller politisk prosess fant sted for at plotthundjakt som er ulovlig i de fleste land, nå er del av norsk forvaltning. Det samme ser man med en rekke andre jaktformer som egentlig er forbudt ved norsk lov – men nå er rutine i forfølgelsen av rovdyrene. Likevel har NOAH også klart å stagge flere jaktformer – f.eks. bruk av plotthund på bjørn, samt vårjakt på bjørn. Og i 2019 avslo Miljødirektoratet bruk av plotthund ved lisensfelling på ulv, og stadfestet at det kun brukes ved skadefelling og at det må søkes hver gang: "Miljødirektoratet konkluderte da med at det ikke forelå behov for en generell tillatelse til løs, på drevet halsende hunder under skadefelling eller lisensfelling på store rovdyr i Norge."5
Selv om flere forhold gjør at langsiktig arbeid er nødvendig for vesentlige politiske seire i rovdyrsaken, har NOAH bidratt til økt engasjementet for rovdyr hos flere politiske partier.
Et annet eksempler på at ikke normale høringsprosesser gjelder, er endringen av rovviltforskriften for å åpne for at frykt og jakt skal kunne gi grunnlag for å skyte truede dyr – i strid med Bernkonvensjonen. NOAH har som sagt tatt denne saken til Sivilombudsmannen. Videre har regjeringen i 2019 innført jakt på ulv ut mai – midt i yngletiden til alle skogens dyr – uten noen høringsprosess eller debatt. Også dette klaget NOAH på.
Selv om flere forhold gjør at langsiktig arbeid er nødvendig for vesentlige politiske seire i rovdyrsaken, har NOAH bidratt til økt engasjementet for rovdyr hos flere politiske partier. Per i dag er det Venstre, Miljøpartiet De Grønne og SV som har protestert mot den rådende rovdyrfiendtlige politikken på Stortinget. De har blitt klarere i sitt forsvar for rovdyrene. I programmet til SV står det at de vil "sikre bestandene". MDG vil "bygge opp truede bestander", etablere nasjonalparker og øke bestandsmålet til 8-10 familiegrupper av ulv. Venstre stadfester at de store rovdyrene har egenverdi, vil innføre EUs habitatdirektiv for langsiktig overlevelse, øke rovdyrbestandene, prioritere rovdyr foran næringsinteresser, reevaluere rovviltnemndene og styrke Økokrim. Flere av disse tiltakene jobber NOAH også for at andre partier skal ta til seg.
Politisk protest
NOAH har arrangerte flere politiske markeringer for rovdyrene – i forbindelse med behandling av ulike vedtak, trussel om å endre Naturmangfoldloven og ved regjeringsforhandlingene på Jeløya.
Men de siste årene har vi også mobilisert til store folkemarkeringer. Rovdyrfiendtlige krefter anført av næringsorganisasjoner har de siste årene arrangert markeringer utenfor Stortinget når de ikke har fått skyte så mange ulver de har ønsket. Og rovdyrfiendtlige politikere har brukt disse markeringen i forsøk på å argumentere for at de som vil rovdyrene til livs er så mange at man må føye seg etter dem. Imidlertid er det et klart flertall som støtter rovdyrene, og NOAH har bidratt til å mobilisere stadig flere av disse for å vise sin motstand mot utrydningspolitikken. Mens rovdyrfiendtlige krefter får betalt busser for å frakte folk til markeringer, av kommunepolitikere og pengesterke næringsorganisasjoner, må imidlertid NOAH mobilisere folks eget engasjement – uten økonomisk støtte.
I 2019 samlet vi igjen folk i protest mot at det også skulle skytes inne i ulvesonen – 7000 stilte opp over hele Norge, derav 6000 som fylte Stortingsplassen.
NOAH bidro til den første massemønstringen med 3-4000 oppmøtte, som var organisert av tre privatpersoner (senere Ulvens Dag), i 2016. Samtidig deltok vi i overrekkelse av 60 000 underskrifter for ulven i Norge til Klima- og miljødepartementet, sammen med flere andre organisasjoner.6 I 2018 mobiliserte NOAH selv mot den største ulvejakten hittil og skyting av to hele familieflokker. 3000 mennesker stilte opp foran Stortinget, og totalt 4000 mobiliserte i hele landet. I 2019 samlet vi igjen folk i protest mot at det også skulle skytes inne i ulvesonen – 7000 stilte opp over hele Norge, derav 6000 som fylte Stortingsplassen. Som appellanter hadde NOAH invitert bl.a. forskere og fagfolk som jussporfessor Mads Andenæs, biologiprofessor Harald Kryvi, kriminologiprofessor og forsker på illegal jakt, Raghild Sollund, historieprofessor Dag Øistein Endsjø og samfunnsøkonom Civita Haakon Riekeles. Mennesker med særlig erfaring med rovdyr var også blant appellantene – som naturfotograf Tom Schandy, Afrika-kjenner Eilif Torma og TV-profil og friluftsentusiat Camilla Cox, som var en av de siste som så Slettåsflokken med egne øyne før den ble skutt ned.
Politikere fra Venstre, MDG og SV stilte opp begge år – og MGDs Øivind Solum som er leder av rovviltnemnden i Oslo og Akershus stilte for å dele opplevelsen av å sitte i nemnda. Nemi-skaper Lise Myhre, som er en aktiv støttespiller for NOAHs arbeid, holdt appell begge årene. NOAH samlet videre alle naturvernorganisasjonene som jobber aktivt for rovdyr – og appellanter fra Naturvernforbundet, Foreningen Våre Rovdyr, WWF, Ulvens Dag, Rovviltets Røst og Greenpeace stilte opp foran Stortinget, mens flere - som Bygdefolk for rovdyr og Miljøvernforbundet - også deltok i NOAHs lokale markeringer rundt i landet. Sist, men ikke minst, la NOAH vekt på å få appellanter som representerte det rovdyrvennlige flertallet i ulvesonen. I 2018 stilte ulvesone-innbygger Tore Hauge med appell – dette fikk stor oppmerksomhet i mediene. Året etter stilte fire ulvesone-innbyggere på scenen samtidig for å avdramatisere opplevelsen av å leve med ulv og fremme livskvaliteten ved bo i en natur med mangfold.
NOAH har vist at det er et stort engasjement blant nordmenn for de truede rovdyrene i vår natur.
NOAH har støtt på et uvanlig problem i mobiliseringen for rovdyrene: De som demonstrerer mot rovdyr drar seg ikke for å blåse opp antall fremmøtte. Stortingspolitikere som selv demonstrerer mot rovdyr er svært aktive med å gjøre det samme – og mediene referer ukritisk og villig disse tallene. Dagbladet laget imidlertid en artikkel hvor stortingspolitikernes overdrivelser ble kritisert.7 Når det gjelder NOAH agerer enkelte medier imidlertid omvendt: VG fikk seg til å ta bilde av markeringen i 2019 etter avslutning, da folk var i ferd med å gå – og anslo dermed et par tusen deltagere. Da publikum kontaktet VG og klaget, innrømmet fotografen dette og VG føyde til tidspunkt i billedteksten.8 Men feilfremstillingen resulterte i at flere medier meldte feil tall – før NOAH fikk oppklart saken og fikk det riktige antall på 6000 ut.9 Som i rovdyrdebatten ellers sloss man mot feilinformasjon og medienes villighet til å sitere rovdyrfiendtlige politikere som ikke bryr seg om etterettelighet. NOAH har imidlertid ettertrykkelig vist at det er et stort engasjement blant nordmenn for de truede rovdyrene i vår natur.
- Stortingsmelding nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Klima- og miljødepartementet. 2003
- "Regjeringen vil gjøre det lettere å skyte ulv". Nettavisen.no. 22.02.17
- "Åpner for plotthund ved skadefelling av ulv". Regjeringen.no. 09.06.17
- "Åpner for plotthund ved skadefelling av ulv". Regjeringen.no. 09.06.17
- Avslag på søknad fra Miljødirektoratet til Alvdal kommune. 20.03.19
- "Tusenvis protesterer mot felling av ulv". Aftenposten.no. 12.10.16
- "Ulvemarkering - 10 000, 5000, 3500-4000 eller 2500 - hvor mange deltok egentlig i ulvemarkeringen?". Dagbladet.no. 31.01.17
- "Demonstrerer for ulven: - Mange som bruker frykt som våpen". Vg.no. 12.01.19
- "- Rovviltnemdene er blitt aktivistnemder". Dagsavisen.no. 12.01.19