Økt bevissthet

Oppdatert 22.07.2021

I norsk rovdyrpolitikk får dessverre myter og feil legge grunnen for politikken – uten å bli konfrontert av media. En av NOAHs oppgaver er derfor å spre kunnskap som motvirker dette.

I 2016 fant en studie at konfliktnivået rundt rovdyr, og i særdeleshet ulv, ikke nødvendigvis er relatert til antallet ulv eller forekomsten av skader på beitedyr, men isteden henger sammen med antall negative medieoppslag om ulv: «Media coverage of wolf damages was unrelated to the actual costs of wolf damages, but the amount of news correlated positively to wolf culling (…) management decisions are at least partly mediated by press coverage.»1 Politikere og mediene har stor makt over rovdyrenes fremtid – og det er svært alvorlig at de lar feiloppfatninger styre sine handlinger. NOAH jobber hardt for å øke kunnskapsnivået, og dermed skape bedre holdninger til rovdyr.

Kunnskap hos politikere

Det er ingen hemmelighet at mange norske politikere baserer seg på myter i rovdyrdebatten. Det har også fra forskningshold blitt uttrykt sterk bekymring over at forskning og forskere blir ignorert av politikere, som heller inviterer representanter for rovdyrfiendtlige facebookgrupper som «eksperter» til høringer.2 Særlig viste dette seg da Stortinget i 2016 vedtok en «uavhengig utredning» av det genetiske opphavet til ulvene i Norge. Politikere som presset på for dette mente den ville vise at ulven hadde blitt satt ut, ikke var «ekte ulv» og ikke «norsk» - til tross for at de norske ulvenes gentiske opphav er noe av det mest velstuderte innen ville dyrs genetikk. Seniorforsker ved NINA Øystein Flagstad uttalte i forbindelse med dette: «Jeg opplever det som rimelig spesielt at et stortingsflertall, på bakgrunn av rykter og udokumenterte påstander, hever seg over den forskningen som er gjort, og indirekte sier at denne forskningen ikke er god nok.»3

"Alle store rovdyr i Norge er sterkt truet, og ulvene kritisk truet, og forskere verden over uttrykker bekymring for hvordan de behandles."

Politikeres uvilje til å ta inn over seg biologisk forskning i rovdyrdebatten ses på en rekke felter. To av de mest skjebnesvangre feilene er antagelsen om at et politisk bestemt antall er «nok» for en bestand av ville dyr, og at det å skyte rovdyr virker konfliktdempende. Norsk rovdyrpolitikk er bygget på at disse to antagelsene holder mål, og NOAH jobber hardt for å gi politikerne informasjon som kan oppklare dette.

Alle store rovdyr i Norge er sterkt truet, og ulvene kritisk truet, og forskere verden over uttrykker bekymring for hvordan de behandles. Denne forskningen har NOAH levert gjentatte ganger til norske stortingspolitikere og regjeringen, med oppfordring om å endre kurs. Her er et lite utdrag fra slike rapporter:

  • «Given the extremely low success rate of natural immigration or even relocation at this point, however, the extent to which wolves outside of Sweden and Norway can fairly be considered in determining FCS is questionable. Clearly, a record of successful immigration and improvement to genetic status must be established before the Swedish wolf’s conservation status can be considered to be favourable.»4
  • «Our results indicate that criteria for long-term genetic viability are not met for the current Fennoscandian wolf population. In order to meet such criteria, local population sizes as well as migration rates between subpopulations need to increase.»5
  • «Finally, the high rate of congenital anomalies that Scandinavian wolves suffer, is a manifestation of poor population health that would be mitigated by larger population size and increased immigration (…) For this reason, instituting a public harvest of wolves designed to limit abundance at this time is almost certainly inconsistent with the conservation goal of a healthy wolf population, insomuch as limiting abundance would exacerbate genetic deterioration.»6
  • «Further, for a population to be viable in the long term, it must be sufficiently large and connected to other populations to maintain genetic diversity. This is not the case for the Nordic wolf populations.» 7

Til tross for at Stortinget og regjeringen har fått tilgang til slik forskning, fortsetter flertallet utryddingspolitikken – i den tro at den skal dempe konflikt. Dette har NOAH imidlertid også påpekt som feilslått i flere brev til politikerne. En studie utført av Guillaume Chapron ved Sveriges landbruksuniversitet og Adrian Treves ved University of Wisconsin-Madison viser eksempelvis at antakelsen om at jakt vil øke toleranse og dermed reduserer krypskyting ikke er basert på reelle observasjoner. Å tillate skyting av ulv kan sende et signal til allmennheten at det å skyte ulv i prinsippet er akseptabelt. Det undergraver tilliten og autoriteten til staten med hensyn til vern av ulv.8 En annen studie, utført i 2014, fant at folks holdninger til ulv ble mer negativ når skyting av ulv ble legalisert.9 Forskere myndigheter til å utrede ikke-letale strategier for konfliktløsning i forhold til rovdyr: «Science-based knowledge indicates that we need to build management approaches founded on alternatives to wolf culling, since, in addition to the ethical controversy it attracts in modern society, wolf hunting can result in various undesirable consequences.»10

"Å tillate skyting av ulv kan sende et signal til allmennheten at det å skyte ulv i prinsippet er akseptabelt. Det undergraver tilliten og autoriteten til staten med hensyn til vern av ulv."

I 2018 samlet NOAH en rekke forskningsartikler om reelle konfliktdempende tiltak og sendte omfattende informasjon til alle relevante departementer og stortingskomiteer, samt statsministeren – etter å ha påpekt disse sammenhengener over flere år. Man opplever dessverre at flere politikere ikke ønsker informasjon, men føler det lettest å føye næringsinteressenes krav om skyting av rovdyr.

Kunnskap hos media

Også i mediene er det vanskelige å nå igjennom med forskningsbasert informasjon om rovdyr. Men NOAH jobber hardt og målrettet for dette, og har spesielt satt fokus på én myte som mediene villig har videreført fra rovdyrfiendtlige næringspolitikere - at folk i distriktene er mot rovdyr. NOAH har i årevis blitt kontaktet av folk i særlig ulveområdene, som har vært frustrerte over å bli usynliggjort i debatten, og «representert» av rike grunneiere og lokalpolitikere med næringsinteresser. Da mediene ikke selv klarte å løfte frem disse stemmene, bestemte NOAH seg for å gjøre det selv: I begynnelsen av 2018 lanserte vi filmen «Ulvens gode naboer», med fokus på flertallet i ulvesonen som er positive til ulv. Samtidig inviterte NOAH flere av lokale rovdyrforkjempere som appellanter ved markeringer. Etter hvert begynte media å fatte interesse, og man fikk flere medieoppslag som ga lokale rovdyrforkjempere noe plass.11

NOAH har i årevis skrevet kronikker og innlegg om rovdyr for å motvirke den negative vinklingen i mediene, og deltatt i mange debatter. Vi trappet særlig opp dette arbeidet fra 2016 – da mediene også trappet opp den negative dekningen av rovdyr i forbindelse med tilspisset politisk debatt. I NRK Ytring satt vi fokus på hvordan Norge fremstår i verdenssammenheng: «Uten ulv godtar vi at vi mennesker tilraner oss retten til å designe naturen etter vårt forgodtbefinnende. Uten ulv forteller vi verden at i rike Norge godtar vi ikke den minste ulempe fra ville dyr før vi tar frem geværet – at vi mener hvert land kan fjerne de arter man selv ikke synes man trenger å bevare.»12 Og i en Dagblad-kronikk påpekte vi den negative utviklingen hos politikere og media: «Det er lett å minste gangsynet når selv ministere og statssekretærer later til å tro at deres oppgave er å begrense og utrydde når det egentlig er å verne.»13

"Uten ulv forteller vi verden at i rike Norge godtar vi ikke den minste ulempe fra ville dyr før vi tar frem geværet"

I 2017, da miljøminister Vidar Helgesen (H) avslo deler av ulvejakten fordi det var det eneste juridisk riktige å gjøre, så man enda tydeligere medienes kunnskapsløshet – det var et ensidig press mot den politikeren som faktisk overhold loven, mens de som ville bryte den jevnt over slapp kritiske spørsmål. NOAH påpekte dette i en Dagblad-kronikk: «Miljøminister Vidar Helgesen får kritikk for sin «politiske nese», og kommentatorene følger villig opp. Bør ikke media være mer opptatt av våre folkevalgtes politiske ryggrad? Enkelte kommentatorer er opptatt av hvor «dårlig håndtert» ulvesaken er av miljøministeren. Hvordan mener man så at det skulle vært håndtert? Skulle Helgesen brutt Naturmangfoldloven og de forpliktelsene vi har etter Bernkonvensjonen? Skulle han bedt så meget om unnskyldning fordi vi har lover som beskytter truede arter?»14

I en Aftenposten-kronikk satt vi også fokus på at feilen ikke er en miljøminister som følger loven – men et Storting som bryter den: «Det er norske politikeres maksimumsmål for truede dyr – stikk i strid med både biologi og jus – som har skapt den ulvepolitiske farse vi nå er vitne til. Vi har pr. i dag et politisk Norge som ser «kritisk» og «sterkt truet» som idealtilstanden for norske rovdyr. Det er skammelig.»15 Og i Morgenbladet forsøkte vi å heve medienes blikk for det store bildet, da Stortinget endret rovviltforskriften: «Klarer vi å se mønsteret gjennom mediestøy og politisk spill? Klarer vi å se hvorfor det er viktig at land undertegner konvensjoner for å hindre at nasjonale næringsinteresser overkjører hensyn til andre arter? Klarer vi se hva det betyr at norske politikere nå lover å bryte slike avtaler, og vri lovverket vårt slik at næringsinteressene alltid vinner til slutt? Ulven er ikke først og fremst en symbol-art. Den er en lyskaster-art. Hvordan vi forholder oss til ulven og andre store rovdyr belyser hvordan vi forholder oss til viktige vernelover og konvensjoner når det også trengs at vi gjør en innsats for å følge dem.»16

Dette året trappet vi også opp direkte henvendelser til medier og journalister som skrev ensidig negativt om rovdyr, for å påpeke hvordan de bidro til å vri debatten etter næringenes og jaktinteressenes ønske.

I 2018 – etter to år hvor ulvefiendtlige politikere hadde fått god spalteplass - fant en av de største ulvejaktene i nyere tid i Norge sted. NOAH valgte å kritisere mediene direkte i en Aftenposten-kronikk: «Ansvaret for den pågående massive ulvejakten er delt mellom Stortinget, som har satt et minimalt bestandsmål som en øvre grense for antall ulver i Norge, og Regjeringen som bruker skohorn på Bernkonvensjonen for å definere det som en «vesentlig offentlig interesse» å skyte flest mulig ulver. Men en annen aktør baner vei for disse politiske krumspringene – mediene. Hvis man ser på medienes dekning av ulv i fjor, ser man et klart bilde av at dekning med negativ vinkling dominerer.»17

"Hvis man ser på medienes dekning av ulv i fjor, ser man et klart bilde av at dekning med negativ vinkling dominerer"

Også i 2019 kunne man se en rekke eksempler på at rovdyrfiendtlige politikere fikk overdreven spalteplass. VG presenterte et av de verste bidragene – en stor artikkel hvor Senterpartiets leder la ut om sin motvilje mot ulv, uten antydning til kritiske spørsmål. NOAH kommenterte dette i en kronikk: «Det er mulig at VG planlegger store oppslag om at NOAH skal ha markeringer over hele landet for bedre vern av ulv. Det er også mulig at VG planlegger en serie hvor alle partilederne får breie seg over fire sider, legge ut om sine kjepphester uten noen innvendinger eller faktakorrigeringer, og ikke blir stilt mer enn et halvt kritisk spørsmål. Men hvis dette ikke er planen, er intervjuet med Vedum elendig journalistisk håndtverk, og et grelt eksempel på hvordan norsk media har et selvstendig ansvar for at det er et urimelig politisk press mot en rødlistet art som knapt teller 70-90 individer på norsk jord.»18 Også Morgenbladets intervju med NOAH på samme tid illustrerte hvordan journalister i rovdyrsaken viser forutinntatthet i rovdyrenes disfavør. For eksempel kaller journalisten det «kategorisk» når NOAH opplyser at kritisk truede dyr i utgangspunktet ikke skal skytes – slik det står i Bernkonvensjonen. Og han spør «Er virkelig flertallet som bor med ulv i nærheten positivt innstilt til ulv? Hvor har du det fra?» - selv om forskning fra Norsk Institutt for Narturforskning har vist dette over flere år.19

NOAHs innsats i mediene har gitt resultater ved at flere stemmer har kommet til for å forsvare rovdyrene, og flere innenfor mediene har begynt å nyansere den negative dekningen. Likevel var det symptomatisk for hvordan rovdyrfiendtlige krefter forventer at media skal oppføre seg, da Naturbruksalliansen ved jaktgrunneier og tidligere politiker Gunnar Gundersen, klaget NRK inn til Kringkastingsrådet for å dekke NOAHs markering for ulv i 2019. NOAH svarte med eget brev til Kringkastingsrådet: «Totalt har NRK Dagsrevyens innslag fra disse 4 markeringene (to for og to mot ulv) bydd på 4 minutter «ulvevennlig» vinklede innslag, og 24 minutter «ulvefiendtlig» vinklede innslag. I lys av dette blir Gundersens påstand om at det er «uakseptabelt» å ikke skvise inn ulvemotstandere også i det korte innslaget fra NOAHs markering, intet mindre enn absurd. Naturbruksalliansens klage vitner om at de ser på media (her NRK) som et selvsagt mikrofonstativ, og forventer/forlanger at NRK gir så lite rom som overhode mulig til de stemmer som taler for rovdyrene.»

Økt bevissthet i utlandet

NOAH har også sett på det som viktig å informere utenlandske organisasjoner og medier om den stadig mer kritiske situasjonen for norske rovdyr, og hvordan Norge setter et faretruende dårlig eksempel for andre land. Flere organisasjoner har nå fokus på Norges behandling av ulven, og ved NOAHs markeringer for rovdyr både i 2018 og 2019 ble det holdt støtteaksjoner i en rekke land – fra Sør-Afrika og USA til Estland og Finland. Særlig vakte det internasjonal oppsikt at Norge i 2019 også begynte å skyte ulver i selve ulvesonen.20

"Bildet av Norge som en naturvennlig nasjon slår sprekker – som riktig er – når rovdyrpolitikken belyses."

Da NOAH prøvde å stanse denne ulvejakten rettslig i 2019, ble vi intervjuet av The Guardian, National Geographic og svensk TV. Medier i Tyskland, Polen, Finland og de baltiske landene har også laget reportasjer om NOAHs arbeid for ulven. BBC lager en dokumentar om norsk ulv i 2019, hvor NOAH bidrar. Bildet av Norge som en naturvennlig nasjon slår sprekker – som riktig er – når rovdyrpolitikken belyses. Kommentator i The Guardian, George Monbiot, har formulert det slik: «By exploding the myth of Norway's environmental virtue and embarrassing the country internationally, it might force Norwegians to wake up to what is being done in their name, and turn their passive support for the nation's wildlife into something more active.”21

Kilder

  1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4790950/
  2. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/82k1A/ulveforsker-vurderer-aa-trekke-seg-fra-offentligheten-har-faatt-drapstrusler
  3. https://www.forskerforum.no/strid-om-ulveforskning/
  4. Yaffa Epstein, Favourable conservation status for species: Examining the habitats Directive´s key concept through a case study of swedish wolf, Journal of Environmental Law, 2016, 28, 221-244
  5. Laikre et al, Metapopulation effective size and conservation genetic goals for the Fennoscandian wolf (Canis lupus) population, Heredity (2016) 117, 279–289 Official journal of the Genetics Society
  6. Raikkönen J, Vucetich JA, Vucetich LM, Peterson RO, Nelson MP (2013) What the Inbred Scandinavian Wolf Population Tells Us about the Nature of Conservation. PLoS ONE 8(6): e67218.
  7. Yaffa Epstein, Population based species management across legal boundaries: The Bern convention, The habitas directive, and the gray wolf of scandinavia, 25 Geo. Int’l Envtl. L. Rev. 549 2012-2013
  8. Chapron G, Treves A. „Blood does not buy goodwill: allowing culling increases poaching of a large carnivore”, Proc. R. Soc. B, 2016, 283: 2052939. Tilgjengelig på: http://rspb.royalsocietypublishing.org/content/royprsb/283/1830/20152939.full.pdf
  9. E. R. Olson et al. «Pendulum Swings in Wolf Management Led to Conflict, Illegal Kills, and a Legislated Wolf Hunt», Conservation Letters, september/oktober 2015, 8(5), 351–360.
  10. Hindrikson et al, Wolf population genetics in Europe: a systematic review, meta-analysis and suggestions for conservation and management, Biological Reviews (2016) 000–000
  11. https://www.nrk.no/ho/_-folk-kastet-fyrverkeri-mot-huset-fordi-jeg-forsvarer-ulven-1.13876403; https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/l1zXd9/bygdas-stemme-hyllet-under-ulvedemonstrasjon; https://www.dagsavisen.no/innenriks/ulvemobilisering-1.1087550; https://www.indre.no/ulv/rovdyr/dyrehistorier/lokale-roster-med-i-ulvefilm-jeg-har-ikke-respekt-for-de-som-bruker-frykten-som-vapen/s/5-25-79511
  12. https://www.nrk.no/ytring/blir-vi-bedre-mennesker-uten-ulv_-1.12815821
  13. https://www.dagbladet.no/kultur/nar-utrydding-blir-stuerent/60191180
  14. https://www.dagbladet.no/kultur/nese-eller-ryggrad/66596494
  15. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/aR8z4/I-norsk-rovdyrpolitikk-er-kritisk-truet-idealet-Det-er-skammelig--og-internasjonalt-pinlig--Siri-Martinsen
  16. https://morgenbladet.no/ideer/2017/01/potensielt-skadelig
  17. https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zLr9or/Mediene-har-ulveblod-pa-hendene--Siri-Martinsen
  18. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/m6o030/vg-serverer-vedums-ulvesuppe
  19. https://morgenbladet.no/ideer/2019/01/ulven-er-snart-dod-leve-ulven
  20. https://wilderness-society.org/wolf-zones-are-no-longer-safe-for-norwegian-wolves/
  21. https://www.theguardian.com/environment/georgemonbiot/2012/nov/20/norway-predators-wolves