Oppdatert 15.08.2024
Ulvene er sosiale dyr som helst lever i par eller flokker. Men med små bestander som i Norge, streifer også flere ulver alene.
Ulven er den største arten i hundefamilien. Europeiske hunnulver har en gjennomsnittsvekt 40 kilo, mens hannene gjennomsnittlig veier 50 kilo. De største ulvene har en kroppslengde på rundt en og en halv meter, i tillegg til halen som er rundt en halv meter lang. De har en tett, grå underull som både er vannavstøtende og sterkt isolerende, og en tykk pels med dekkhår som beskytter mot vann. Fargen på dekkhårene varierer mye mellom ulike ulvebestander, og det er også betydelig forskjell på sommerpels og vinterpels. De skandinaviske ulvene har overveiende grå vinterpels, mens sommerpelsen gjerne har innslag av gult og rødbrunt.1
I Norge er ulven oppført på rødlista som "kritisk truet". Vinteren 2016/2017 ble det påvist 105-112 ulver med helt eller delvis tilhold på norsk areal - 54-56 som kun oppholdt seg innenfor landgrensen, og 51-56 som levde på de norsk og svensk side.2 Men antallet ulver varierer med stor dødelighet, og kan brått være nede igjen til 30-40 ulver på norsk side.
Ulvens levemåte
Gjennomsnittsstørrelsen på et skandinavisk ulveterritorium er 1056 kvadratkilometer, med en variasjon fra 484 til 1849 kvadratkilometer. Ulveflokken bruker imidlertid halvparten av tiden i et kjerneterritorium, som er langt mindre. Ulv jakter dessuten lite i yttergrensen av territoriet for å unngå konfrontasjoner med naboflokker. Territoriegrensene er heller ikke absolutte, og de ytre delene kan betraktes som en buffersone som bidrar til å hindre alvorlige konfrontasjoner. Størrelsen på territoriet styres for en stor del av byttetilgangen og tettheten av ulv.3 Ulver som vandrer alene kan forflytte seg svært langt på kort tid, og radiomerkede ulver i Skandinavia har gått over hundre mil i luftlinje.4
Selv om ulven er spesialist på å jakte hjortevilt, spiser den også smågnagere og åtsler. Næringsvalget hos ulv er preget av læring og hvilke byttedyr som til enhver tid er tilgjengelig. I Skandinavia er elg og rådyr de viktigste byttedyrene. Jaktstrategien avhenger av størrelse på ulveflokken, hvilke dyr som er tilgjengelige samt terrengforholdene. Luktesansen er sentral for å følge spor, men vanligvis vil ikke ulven forfølge byttet veldig langt dersom det flykter. Ulver jakter ofte i flokk, men de kan også jakte hver for seg. En ulv må ta livet av mellom sju og tretten elger i året for å få nok mat.5
Et ulvehi graves helst ut i en tørr jord- eller grusbakke. I Skandinavia ligger hiene gjerne i ulendt terreng og mange er gravd ut under store steinblokker. I noen tilfeller tar også ulven i bruk hi opprinnelig etablert av rødrev eller grevling. Steinur eller naturlige grottesystemer tas også i bruk. Hiene legges ofte til et høydedrag, men aldri langt fra vann. Gode hiplasser brukes i mange generasjoner og blir etter hvert et omfattende kompleks av dype ganger og tunneler.6
"Vi viser at disse dyrene har rike indre verdener - de har et komplekst og nyansert repertoar av følelser såvel som høy grad av intelligens og fleksibilitet i adferd."
- Marc Bekoff, professor i etologi
Ulven kommuniserer utstrakt med både lyd, lukt og kroppsspråk. Uling er den viktigste metoden for å markere territoriet og signalisere til naboflokker at de skal holde seg unna. Ulene kan høres på godt over en mils avstand. Ulvene varierer toneleie og frekvens i ulingen, slik at det blir vanskelig for naboflokkene å avgjøre hvor mange individer de står ovenfor. Ulven bruker også uling for å holde kontakt med enkeltindivider i uoversiktlig skogsterreng og for å samle flokken på et bestemt sted. Ulven kan også bjeffe, oftest når den blir skremt eller opphisset som når den møter fremmede individer eller mennesker. Valper bjeffer mer enn voksne, først og fremst for å påkalle oppmerksomhet. De kan dessuten både pipe, knurre og de fleste andre kommunikasjonssignaler vi kjenner fra hunder. Luktmarkering brukes til alt fra markering av territoriegrenser til nedlagte byttedyr. Det er særlig alfaparet som markerer med urin – spesielt hannen. Avføring brukes også, men da som en mer visuell markering. Ulven har i tillegg flere luktkjertler rundt på kroppen. Luktstoffene herfra er individspesifikke, og de ulvene, særlig de med høy rang, gnir kroppen mot flokkmedlemmer for å markere at de er del av flokken. Ulven bruker også kroppsspråk i utstrakt grad, og dette likner sterkt på kroppsspråket til hunder. En leken ulv kan for eksempel vifte med halen, bøye seg framover og berøre bakken med kroppen eller danse rundt med tungen ute av munnen. Redsel kan på sin side vises ved at ulven legger ørene og tar halen mellom beina. Underkastelse signaliseres gjennom å senke kroppen og eventuelt legge seg på rygg. Mens selvsikkerhet og høy rang markeres ved ørene rett opp og stive føtter og hale. Sinne vises også som hos hunder, med stive ører, strittende pelshår og flekking av tenner.7
Forskere som har studert flokklivet til ulver og andre hundedyr har funnet at de har rettferdighetssans. Eksempelvis viser forskning på lekeadferd, at når disse dyrene leker, bryter de ikke reglene for lek - hvis de inviterer til lek med et flokkmedlem, betyr det lek og ikke dominering, angrep eller paring.8
Ulvens familiestruktur
Ulven lever vanligvis i større eller mindre flokker. De som lever alene kan være utstøtt eller ha forlatt flokken, eller de er yngre individer på jakt etter make og et ledig territorium. Flokkens størrelse styres av leveområdets ressurstilgang, men også i stor grad av enkeltindividenes personlighet. Antall ulver som kan leve sammen avhenger av hvor mange andre individer ulvene kan ha en nær relasjon til og hvor mange andre individer de tolererer konkurranse fra. I tillegg bryter flokkens "codes of conduct" sammen hvis den består av for mange individer. Gjennomsnittsflokken består av åtte individer, men i noen tilfeller kan en flokk bestå av over 20.9
"Antall ulver som kan leve sammen avhenger av hvor mange andre individer ulvene kan ha en nær relasjon til og hvor mange andre individer de tolererer konkurranse fra."
Mange har en oppfatning av at ulveflokken har en sterk hierarkisk oppbygning med et dominant alfapar på toppen. Denne oppfatningen bygger på studier av ulveflokker i fangenskap hvor dyrenes adferd ikke får et naturlig uttrykk, for eksempel fordi det ikke er mulig for individer å utvandre. Resultatet er hyppige aggressive konfrontasjoner. I naturen er flokkdynamikken en ganske annen. Unge ulver er svært hengivne og trofaste overfor foreldrene, og såvidt man vet forsøker sjelden individer med middels "rang" å utfordre lederrollen til foreldrene. Unge ulver vil isteden forlate familien og forsøke å etablere en egen flokk.10
Ulven blir kjønnsmoden når den er rundt to år gammel. Mange ulver forlater flokken på dette tidspunktet for å etablere parforhold og eget territorium. I en ulveflokk er det som oftest bare ett valpekull, fordi det som regel bare er lederparet som parer seg. Det reproduserende paret er vanligvis monogame. Tispene i den svensk-norske ulvestammen har normalt løpetid i februar-mars, og ungene fødes vanligvis i begynnelsen av mai. Gjennomsnittlig består et kull av fire til seks valper. Når de fødes er de både blinde og døve, og veier ca. en halv kilo. Øynene åpnes etter et par uker, mens hørselen først begynner å fungere etter om lag tre uker. Moren er sammen med ungene i hiet de første tre ukene, og hannen og andre flokkmedlemmer kommer med mat til henne der. Etter tre uker begynner valpene å få melketenner og etter ti uker er de fullt avvent. Etter fire til fem uker begynner de å utforske området rundt hiet, og den videre utviklingen skjer raskt. Når de voksne ulvene jakter, vil vanligvis noen i flokken bli igjen og holde valpene under oppsikt. Dette avhenger imidlertid av flokkens størrelse og sammensetning. Det er først når ungdyrene er omtrent ni måneder gamle at de blir med på jakt. I Skandinavia blir vanligvis ungdyrene hos foreldrene til de er ett år.11
Ulvens utbredelse
Ulven er ikke truet på IUCNs rødliste på verdensbasis, men den er utryddet eller truet i mange områder hvor den har naturlig utbredelsesområde. I Norge er den kritisk truet. Ulven er utbredt stort sett over hele den nordlige halvkule: I Nord-Amerika, Europa, Asia, nordlige Afrika og Midtøsten.12 I Norge har vi fast tilhold av ulv i Sør-Norge, i grenseområdene til Sverige. Dette er en del av en sør-skandinavisk bestand som har sitt tyngdepunkt i Sør-Sverige.13
"Ulven er ikke truet på IUCNs rødliste på verdensbasis, men den er utryddet eller truet i mange områder hvor den har naturlig utbredelsesområde. I Norge er den kritisk truet."
Mens ulven i dag kun lever spredt i visse områder, var arten tidligere tallrik over hele Norge. Utbredelsen av ulven begrenses aktivt ved at de kun får oppholde seg og yngle innenfor de såkalte "ulvesonene" som utgjør mindre enn 5 % av Norges areal - og befinner seg innenfor Hedmark/Østfold/Akershus/Oslo.14
Ulven spiller en vesentlig rolle for dynamikken i de nordlige økosystemene. Adferdsmønster hos rein, bison, moskus, elg og en rekke andre hjorteviltarter reflekterer en evolusjonær tilpasning til ulv. De skandinaviske økosystemene har i praksis vært uten ulv i 100 år, og har utviklet seg helt annerledes enn de ville ha gjort med ulv til stede.15
Det drives fremdeles intensiv jakt på ulv i Norge, selv om bestanden er kritisk truet.
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Bestandsstatus - Ulv". Rovdata.no
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Bestandsstatus - Ulv". Rovdata.no
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Wild Justice. The Moral Lives of Animals". Bekoff & Pierce. University of Chicago Press. 2009
- "Wild Justice. The Moral Lives of Animals". Bekoff & Pierce. University of Chicago Press. 2009. / "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
- "Ulv". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 2020
- "Ulv - leveområde". Rovbase.no
- "Ulv i Norge". Miljødirektoratet. Miljodirektoratet.no
- "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15