Jerver

Jerven er et lite dyr, knapt på størrelse med en middels hund, som tappert vandrer i våre snødekte fjell og overlever ved hjelp av imponerende evner. 

Jerven er sterkt truet på norsk rødliste. Fortsatt vet vi lite om hvem jerven egentlig er. Men bare de seneste årene har vi fått vite mer - takket være dedikerte forskere som bryr seg om dette lille, utholdende dyret som har påtatt seg oppgaven å overleve i de mest ugjestmilde fjell- og vinterlandskapene. De minste hunnene er ikke større enn en kraftig huskatt på 8 kg - mens de største hannene på 18 kg er på størrelse med liten hund.1 Deres evne til å mestre elementene står imidlertid ikke i forhold til størrelsen. De er kjent for å vandre over lange avstander, og det med en unik besluttsomhet og iherdighet. De går gjerne over høye fjell og farlige snølandskap hvis de ligger i veien. Jerver kan tilbakelegge 85 km i løpet av en natt, og også en mor med unger kan vandre opptil 40 km på like kort tid.2 Det ligger i jervens natur å vandre. Med territorier på opptil 1500 km2, er det også nødvendig å kunne forflytte seg raskt og langt.3

Jervens levemåte

Selv om jerven også bor i skogen, er det snødekte fjellområder som er det landskapet de er best tilpasset. Hiene er nærmest snøhuler, og hunnen graver dem aller helst i fjellsider der snøen ligger helt til mai. Jervene har kraftige klør som gjør at de kan klatre i isdekte fjellsider. De har brede poter som gjør dem i stand til å løpe over snøviddene med en letthet som er få andre dyr forunt. De har tykk og tilpasset pels som gir dem den varmen de trenger selv i bitende snøstormer. Og de har en uredd og iherdig innstilling som de trenger når de skal patruljere kilometer med territorium i utilgjengelig natur.4 De er modige og går ikke av veien for å forsvare seg - og vinne - mot bjørn, ulv og andre større dyr. For hvordan skulle ellers et dyr på størrelse med en liten hund kunne hevde sin rett til eksistens i fjellheimene?

"Jerven er sterkt truet på norsk rødliste. Fortsatt vet vi lite om hvem jerven egentlig er."

Jervens tøffhet når det gjelder å skaffe seg mat er en av egenskapene som er godt kjent - og som har gitt grunnlag for fordommene mot den. De kan ta livet av en elg om de må. De kan spise frossent kjøtt og bein.5 Det gjør dem i stand til å overleve lange vintermåneder oppe i snødekte ødemarker. Jerven er fleksibel og tar alle muligheter i bruk - de spiser ofte kadavre av døde dyr de kommer over, de spiser smågnagere, egg, insekter, røtter og bær når sommeren kommer.6 Og de spiser sauer og rein når de støter på dem. For jerven er det ikke sikkert neste måltid er lett tilgjengelig på de lange, harde vandringene. De må være forberedt på å klare seg lenge uten mat, på kun å finne noen frosne bein til neste måltid - og må derfor ta imot det de kan få og så mye de kan få. Jervens matlagring er planlegging til lang tid fremover: Når ungene er små tar moren dem med til matlagre som hun har lagt til rette året før.7

"Jerven er - viser det seg - også nysgjerrig, leken og omgjengelig, til tross for at den lever store deler av tiden som solitært dyr på sine lange vandringer."

Biolog og forfatter av boken "The Wolverine way" , Douglas Chadwick, forklarer hvordan jervens tøffhet har vært opphav til uriktige myter om dyret: "Hvis du trenger dem opp i et hjørne, slik vi gjorde da vi fanget dem for radiomerking, lever de naturligvis opp til ryktet om villskap. Og det var slik disse "demonen- fra- nord"-historiene startet - fordi skogsmenn møtte jerven først og fremst fanget i fotsakser. Til og med de fleste forskere trodde at jerven var en einstøing, som var for aggressiv til å gå sammen med noen av sin egen art etter at de forlot moren i seksmånedersalderen.8 Chadwick tilhører en forskergruppe i Glacier Park i USA, som har gjort unike oppdagelser om dette myteomspundne dyrets sosiale liv. Jerven er - viser det seg - også nysgjerrig, leken og omgjengelig, til tross for at den lever store deler av tiden som solitært dyr på sine lange vandringer.

Jervens familiestruktur

Jervens familiestruktur er spesiell og unik9: I det store territoriet bor en hann som knytter faste og langvarige bånd til to eller tre hunner - disse har separate territorier innenfor samme område. Hannen kommer innom alle familiene sine og hjelper til med forsvar og oppdragelse av ungene så lenge de bor i hiet. Moren er også særdeles dedikert - og ungene leker og sosialiserer med hverandre som ungene til dyr av sosiale og flokkbaserte arter. Når ungene kan følge moren, tar hun dem med rundt i området sitt - til dag-hi under stener og røtter, hvor hun har lagret mat tidligere. Jerver bruker samme hi flere år på rad - og hiene går også i arv til neste generasjon av døtre når moren dør.10 Ungene får bli i foreldrenes territorier både sitt første år og enda lenger - der kan de lære seg hvordan de kan klare seg selv i kjente omgivelser. Faren til ungene er fraværende når ungene drar rundt med mor, men trår til igjen når de har blitt selvstendige. Da drar han rundt med ungdyr fra ulike kull og lærer dem sine overlevelseskunster. Både valper fra ulike årskull og fra forskjellige mødre vandrer sammen med faren sin samtidig.

"Historien om Norges eldste jerv, på minst 17 år, forteller også mye om dyrets indre liv: "Jervtrud", som levde i årevis alene i bymarka i Trondheim, vandret dit etter at ungene hennes ble skutt i hiet i 2001 i Hedemark."

Hunn-jerver uten barn er mindre territorielle, og kan ha overlappende territorier og akseptere hverandre. Det samme gjelder unge dyr og gamle dyr. De mest territorielle dyrene er hannene som har ansvar for unger, overfor andre mulige konkurrerende voksne hanner. Familiehanner og hunnene de har bånd til, er heller ikke bare sammen i forbindelse med paring og oppdragelse av unger, men bruker tid sammen også i resten av året. Også jerver som har overlappende territorier uten å være i par har blitt observert sammen i lek og utforskning. Å eksponere jervens skjulte sosiale liv var en av motivasjonene for Chadwick da han skrev bok om dem: "Jo mer vi har mulighet til å studere disse dyrene, jo tydeligere ser vi et smart, nysgjerrig, lekent pattedyr med en overraskende sosial side", uttaler han.11

Historien om Norges eldste jerv, på minst 17 år, forteller også mye om dyrets indre liv: "Jervtrud", som levde i årevis alene i bymarka i Trondheim, vandret dit etter at ungene hennes ble skutt i hiet i 2001 i Hedemark. Flere biologer kom til at forklaringen på hennes uvanlige reise må ha vært at hun fulgte etter de døde ungene som ble kjørt i bil til Norsk Institutt for Naturforskning som ligger i Trondheim. "Dyr har evner som vi ikke vet særlig mye om. Vi har en rekke eksempler på uforklarlig adferd, og jerven er utstyrt med ekstremt god luktesans", sa biolog Anders Lamberg om hendelsen.12

Jervens utbredelse

Skandinavia er sammen med Kanada, visse deler av USA og Sibir de stedene i verden der jerven kan treffes - en sjelden gang, og hvis man er heldig. Viltmyndighetene i USA, hvor ca. 300 jerver lever fordelt på noen få fjellområder, foreslo i fjor å gi jerven status som truet, bl.a. på grunn av at klimaendringer har påvirket snø- og isområdene der jerven bor. I Norge står jerven på norsk rødliste som sterkt truet, med ca. 300 individer estimert i Norge.13 Det er to delvis separate bestander - en i Sør-Norge og en i grensefjellene Norge/Sverige - begge bestandene var nær utryddet i 1960-årene før fredning. Fredning i Norge betyr imidlertid ikke at dyrene får være i fred. Bare 39 kull med jerver får lov å fødes årlig.14 Kvoten for lisensjakt har de siste årene vært på over 100 dyr årlig.15  Les mer om jakt på jerv her.

 

Kilder

  1. "Jerven", Arild Landa, Norsk Institutt for Naturforskning, (http://www.jerv.info/fakta.htm)
  2. Norsk institutt for naturforskning (http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/3836997.pdf)
  3. "Jerven", Arild Landa, Norsk Institutt for Naturforskning, (http://www.jerv.info/fakta.htm)
  4. "The wolverine way", Douglas Chadwick, Patagonia Books, 2010
  5. "The wolverine way", Douglas Chadwick, Patagonia Books, 2010
  6. "Jerven", Arild Landa, Norsk Institutt for Naturforskning, (http://www.jerv.info/fakta.htm)
  7. "Jerven", Arild Landa, Norsk Institutt for Naturforskning, (http://www.jerv.info/fakta.htm)
  8. Douglas Chadwick (http://www.thirteen.org/insidethirteen/2010/11/12/the-wolverine-way-a-qa-with-wildlife-biologist-and-author-douglas-chadwick/)
  9. "The wolverine way", Douglas Chadwick, Patagonia Books, 2010
  10. "Jerven", Arild Landa, Norsk Institutt for Naturforskning, (http://www.jerv.info/fakta.htm)
  11. Douglas Chadwick (http://www.thirteen.org/insidethirteen/2010/11/12/the-wolverine-way-a-qa-with-wildlife-biologist-and-author-douglas-chadwick/)
  12. http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/08/18/Nå-Jervtrud-er-du-eldst-13194101.ece
  13. Rovdata (http://rovdata.no/Jerv/Bestandsstatus.aspx)
  14. Miljødirektoratet (http://www.rovbase.no/Fakta/Jerv?side=Bestandsstatus)
  15. Miljødirektoratet (http://www.miljodirektoratet.no/no/Nyheter/Nyheter/2017/Februar-2017/69-jervar-felt-under-lisensfellinga/)
Hovedfoto: Tommy Solberg

Store rovdyr

FAKTA

• Jerven er sterkt truet på norsk Rødliste. 350 individer lever i Norge, og 39 kull får fødes årlig.

• Jerven har territorier på opptil 1500 km2, og kan vandre 85 km på en natt.

• Jerven er et lite dyr, 8-18 kg, og lever i skog g fjellområder.

• Ungene bor i foreldrenes territorier i flere år. Hannen tar seg av ungekull fra flere hunner og lærer dem opp.

• Jerven bruker samme hi i flere år, og hiet går i arv til en av døtrene.