Jakt på ulv

Oppdatert 16.08.2024

Ulv er en fredet, kritisk truet, art i Norge, men Stortinget har vedtatt å holde de store rovdyrene eksakt på de vedtatte lave bestandsmålene, og åpner for lisens- og skadefelling.

Dagens rovviltpolitikk ønsker å sette interessene til næringsinteresser høyere enn vårt globale ansvar om å få ulven ut av dens kritiske status på rødlista. Jakt har gjort at denne arten er mye mindre utbredt enn den en gang var.1

Jakt dreper flest ulver

En studie utført av Skandulv (1998-2014) viste at 1 av 4 radiomerket ulv døde hvert år. Halvparten av disse dør som følge av illegal jakt. De resterende dødsfallene skyldes naturlige årsaker, trafikkpåkjørsler og lovlig jakt. Jakt utgjør altså en svært stor prosentandel av dødsårsakene hos ulven, og den dominerende årsaken til at ulven dør, er på grunn av mennesker.2 I Norge har man det som kalles ulvesonen, eller forvaltningsområdet. Selv innenfor dette svært begrensede området langs svenskegrensa øst i landet, som utgjør 5 % av norsk areal, er heller ikke ulven trygg. Lisensjakt både innenfor og utenfor ulvesonen er ansett som lovlig i ulike perioder av året.3 NOAH mener imidlertid at dette er et brudd med internasjonale konvensjoner.

Her kan du signere NOAHs underskriftskampanje mot ulvejakten.

Drivjakt – alle mot en

Den mest utbredte jaktformen som brukes i Norge er det som kalles for drivjakt. Dette er en organisert jaktform der store jaktlag sporer ulven på vinteren. Her kan det være over 100 jegere som jakter på én eller flere ulver. Når jegerne har funnet ferske spor etter ulven, plasserer de seg ut på poster i en ring rundt ulven, ofte tettere i områder det er størst sannsynlighet for at ulven vil forsøke å flykte. Når jegerne er plassert på postene sine vil noen jegere skremme fram ulvene og drive dem sammen. Siden en ulveflokk kan splittes opp når de blir skremt, er det ofte flere jegere som driver dem slik at de kan følge ulike ulver. Det kan være opptil flere grupper som overtar for hverandre i løpet av jakta. De som driver ulven ønsker at den skal føle seg så presset at den ikke har oversikt over jegerne ute på postene.4 En ulv som passerer en post er ofte et bevegelig og vanskelig mål under drivjakt5, og sjansen for skadeskudd blir da større.

De som driver ulven ønsker at den skal føle seg så presset at den ikke har oversikt over jegerne ute på postene

Flaggliner og lappetøy brukes av jegere for å utnytte ulvens skyhet ovenfor mennesker og menneskeskapte objekter. Når ulven ringes plasseres disse i områder der man ikke ønsker at ulvene skal krysse. I praksis blir de ville ulvene gjerdet inn under jakten – på et stadig mindre område, til de til slutt blir skutt.6 Det er et paradoks at man i andre land bruker nettopp flaggliner for å holde ulven borte fra beitedyr7– mens man i Norge kun bruker dem til å "gjerde inn" ulvene for å skyte dem.

Åtejakt

Jegere brukte tidligere også kadaver eller slakteavfall for å drive med åtejakt på ulv. En enslig ulv er ofte sulten og uerfaren, og er oftere et mer aktuelt bytte for jegere som bruker denne jaktformen. I følge en felles rapport fra NJFF og NINA (2017) er åtejakt effektivt når det er snø, siden jegerne kan utnytte at ulvene er sultne og ikke finner annen mat like enkelt.8 I 2020 kom ny forskrift om åtejakt, som sier: "Til ulv er utlegging av åte ikke tillatt."9

Posteringsjakt

Om en jeger har mistanke om at ulven med stor sannsynlighet kommer til å passere eller oppholde seg i et område, f.eks. langs elver, på sjøis og ved restene av et byttedyr, kan de sette seg på post og vente. En ulv vender ofte tilbake til et felt byttedyr, gjerne når det er mørkt, og er det snø som jegeren kan spore i, utnyttes ofte dette.10

Helikopter og løshunder

Ved ulvejakt har myndighetene også tillatt flere jaktmetoder som egentlig er forbudt i henhold til lovverket. Eksempler er jakt med helikopter og løshunder er kontroversielle og uforsvarlige jaktformer, og fører til stor lidelse for ulvene. Ifølge viltloven er det ulovlig å benytte seg av motoriserte luftfartøy under jakt. På tross av dette gir Miljødirektoratet tillatelser til å skyte ulver med helikopter. Helikopter-jaging oppleves ikke bare svært stressende for ulven, men også for mange andre arter, og kan få alvorlige konsekvenser for dyrelivet.

Ved ulvejakt har myndighetene også tillatt flere jaktmetoder som egentlig er forbudt i henhold til lovverket.

Løshunder, eller plotthunder som det ofte kalles, er spesielt trenet opp for rovdyrjakt. Regjeringen skrev følgende om hundene da de åpnet for bruk av dem i 2017, bare uker etter at Miljødirektoratet hadde skrevet til NOAH at jakten ikke ville bli tillatt: "Plotthunden er meget utholdende, viltskarp og modig. Den har en utpreget interesse for å jage vilt, og drivkraften er å få nærkontakt med byttet. En førsteklasses plotthund skal kunne jage/holde viltet i 10-15 timer."11 Ordene "viltskarp" og "nærkontakt" betyr at hunden er aggressiv og pågående mot det ville dyret, og ikke går av veien for å skade det. I tillegg risikerer jakten å pågå i svært lang tid, med stress og lidelse det medfører. Denne jaktformen er med god grunn forbudt i de fleste land. Jaktformen kan ende i rene "hundekamper" mellom jakthund og ulv.

Det finnes lite dokumentasjon på hvordan ulvejakt med hund fortoner seg, da dette er forbudt i de fleste land. Fra coyotejakt med hund, som er tillatt i USA, kan man imidlertid utlede hvordan jakten kan fortone seg: Flere hunder jager en enslig coyote til den blir så sliten at hundene kan rive den i hjel. Filmdokumentasjon fra coyotejakt vitner om at dette ikke er uvanlig – og ikke er noe jegerne skjuler. Dersom coyoten kommer på skuddhold mens den ennå jages av hundene, kan den bli skutt.

Hund brukes på ulv i Russland, USA og ved et par tilfeller i Sverige. I USA var det kun lov i Wisconsin og først fra 201312 etter at staten nedlistet ulven på listen over truede arter. Både nedlistingen og åpningen for jakt med hund har vært svært kontroversielt, og bidratt til flere rettsrunder. Interessant nok så man en uforklarlig økning i hunder drept av ulv i 2016 – dette var plotthunder brukt på bjørne- og coyotejakt (som er tillatt i Wisconsin).13 Det er uklart hvorvidt hund faktisk har blitt brukt på ulv i særlig utstrekning i forbindelse med tillatelsen i USA, men praksisen ble igjen forbudt i 2017, da amerikansk rett endelig avgjorde at nedlistingen av ulv i Winsconsin var ulovlig.14

Andre ville dyr kan også risikere å bli jaget og stresset av plotthundene, som jegerne kan få dispensasjon til å slippe selv i båndtvangsperioden, når ville dyr og deres unger er mest sårbare.

I Sverige har hund blitt brukt ved enkelte tilfeller fra 2015, og det er dette som har ført til åpningen i Norge – i 2017 ble svenske hunder brukt mot norske ulver.15 Det er uklart i hvor stor grad jakten utføres i Sverige. Fylkesstyret i Dalarna i Sverige anbefaler å bruke tre hunder under jakten siden bruk av færre hunder kan føre til at en hund står alene mot ulven og dermed kan bli skadet.16 Man forstår både hvor potensielt skadelig denne jakten er for hundene, og hvor lidelsesfullt det er for ulven som blir jaget av flere hunder over lang tid og risikerer å angripes av dem.

Andre ville dyr kan også risikere å bli jaget og stresset av plotthundene, som jegerne kan få dispensasjon til å slippe selv i båndtvangsperioden, når ville dyr og deres unger er mest sårbare. Dette innrømmet departementet da de åpnet for jaktformen. NOAH klarte å forhindre tillatelse til bruk av løs hund på ulv under både ministrene Solhjell (2013) og Sundtoft (2014) – og i 2016 uttalte minister Helgesen til media at "Det er en grunn til at dette er forbudt i Norge per i dag".17 Til tross for dette åpnet regjeringen året etter for slik jakt.

Ulovlig jakt

Stortingsmelding nr. 15 (2003-2004) sier at omfanget av ulovlig jakt til dels er betydelig, og at ulven blir påført store lidelser. Ulven kan bli utsatt for ulovlige metoder som fotsakser, giftåte og feller uten tilsyn. Slike feller rammer også andre dyr, så skadeomfanget kan bli stort.18

Som nevnt er halvparten av alle døde ulv i Norge, døde på grunn av ulovlig jakt. Det er også sannsynlig at nærmere 25 % av radiomerket ulv er forsvunnet på grunn av ulovlig jakt.19 Politiet har flere ganger måttet aksjonere mot jegere som har misbrukt peileutstyr på radiomerket ulv.20

  1. "Ulv Canis lupus Linnaeus, 1758". Artsdatabanken. 23.06.15
  2. "Den Skandinaviska Vargen: en sammanställning av kunskapsläget från det skandinaviska vargforskningsprojektet SKANDULV 1998 – 2010". Sand et al. Rapport till Miljödirektoratet i Norge. 2010
  3. "Jakt på ulv i Norge". Norges Jeger- og Fiskerforbund og NINA. Njff.no, per 2017
  4. "Jakt på ulv i Norge". Norges Jeger- og Fiskerforbund og NINA. Njff.no, per 2017
  5. "Jakt på ulv i Norge". Norges Jeger- og Fiskerforbund og NINA. Njff.no, per 2017
  6. "Jakt på ulv i Norge". Norges Jeger- og Fiskerforbund og NINA. Njff.no, per 2017
  7. "Guardian dogs, fencing, and ‘fladry’ protect livestock from carnivores". van Eeden et al. Theconversation.com. 26.09.18
  8. "Jakt på ulv i Norge". Norges Jeger- og Fiskerforbund og NINA. Njff.no, per 2017
  9. Forskrift om utlegging av åte og fôring av vilt. FOR-2019-12-17-1878
  10. "Jakt på ulv i Norge". Norges Jeger- og Fiskerforbund og NINA. Njff.no, per 2017
  11. "Åpner for plotthund ved skadefelling av ulv". Regjeringen.no. 09.06.17
  12. "Judge Rules That Dogs Can Chase Wolves As Training For Hunt". Wpr.org. 11.07.14
  13. "Record Number Of Hunting Dogs Killed By Wolves In 2016". Wrp.org. 14.07.17
  14. "Court keeps Great Lakes wolves on endangered species list". Eu.jsonline.com 01.08.17
  15. "Disse svenske hundene settes nå inn i ulvejakten i Norge". Aftenposten.no. 14.06.17
  16. "Fyra vargar fällda i Dalarna". Svt.se. 02.01.18
  17. "Regjeringen vil vurdere hundejakt på ulv". Vg.no. 18.03.16
  18. Stortingsmelding nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Miljøverndepartementet. 2003
  19. "Den Skandinaviska Vargen: en sammanställning av kunskapsläget från det skandinaviska vargforskningsprojektet SKANDULV 1998 – 2010". Sand et al. Rapport till Miljödirektoratet i Norge. 2010
  20. Stortingsmelding nr. 15 (2003-2004) Rovvilt i norsk natur. Miljøverndepartementet. 2003