Gaupe

Oppdatert 18.04.2024

Den sky gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Norden, og lever over store deler av Norge. 

Gaupa er på størrelse med en mellomstor hund - hannene veier i snitt cirka 23 kilo, og hunnene i snitt cirka 17 kilo. Det er svært sjelden at de når en vekt på over 25 kilo.1 De lange øretufsene, kinnskjegget, den korte halen med svart tupp, de mer eller mindre tydelige svarte flekkene i pelsen og de lange beina kjennetegner dette majestetiske kattedyret. Om sommeren er pelsen tynn, glatt og rødbrun med hvit buk, og på vinteren er den tykk og gråhvit. De store pelskledde potene fungerer som innebygde truger når snøen legger seg på bakken.2

I Norge er gaupa klassifisert som sterkt truet på Artsdatabankens rødliste.3 Bestanden har de siste årene vært på 300-350 dyr, og antall familiegrupper har ligget under bestandsmålet på 65.4 5

Gaupas levemåte

Gaupa er et skogsdyr som er godt tilpasset et liv i den norske naturen. Her lever den hovedsakelig av rådyr og hare, men også av skogsfugl, rein, rødrev og smågnagere. Med en svært skarp hørsel og i tillegg et godt syn, er gaupa den mest effektive jegeren av de fire store rovdyrene. Gaupa er en smygjeger, og jakter ved å smyge seg ubemerket inn på byttedyret. Gaupa lever fortrinnsvis av byttedyr den selv har drept, og spiser nesten alltid kjøttet ferskt.6

"I Norge er gaupa klassifisert som sterkt truet på Artsdatabankens rødliste."

Gaupa trives aller best i litt ulendt terreng. Typisk "gaupeterreng" er bratte, kuperte områder med tett vegetasjon. Den besøker også kulturmark og tettbygde strøk forholdsvis ofte, antagelig fordi det der er bedre tilgang på rådyr om vinteren. Om dagen ligger dyrene ofte på utvalgte liggesteder med god utsikt.7 Gaupa kan betegnes som en ensom jeger, da den går for seg selv mesteparten av året. Bare under paringstiden, eller når hunndyr går med ungene sine i familiegrupper, kan den betegnes som sosial.8 Det er stor variasjon i gaupas leveområdestørrelse, fra rundt 300 km2 i sørøst-Norge til opp mot 4000 km2 i Troms og Finnmark. Årsaken til den store variasjonen er tilgangen og tettheten av byttedyr.9

Gaupas familestruktur

Voksne gauper tilbringer mesteparten av sin tid alene, og er kun sammen med andre voksne gauper når det er paringstid. Paringstiden er i mars, og hunnene går drektige i 70 dager. De fleste ungekull blir født i slutten av mai eller begynnelsen av juni, og hvert kull består av en til fire unger hvor to eller tre er det vanligste. Gaupeungene veier fra 300 til 350 gram når de blir født. De er velutviklede, men har lukkede øyne som først åpner seg etter tre uker. Ungene vokser fort. De får morsmelk fram til de er mellom fem og seks måneder gamle, selv om de spiser fast føde allerede fra de er cirka åtte uker gamle.10 Yngleplassen kan variere fra en hule i en bergskrent, et gammelt revehi eller under en gran.11 I starten jakter mora i opptil 24 timer mens ungene fortsatt ligger i hiet. Når ungene er rundt to måneder gamle, begynner de å følge mora rundt i området rundt hiet. I perioden fra februar til mai skiller ungene lag fra mora, og de fleste vandrer bort fra området hvor de ble født.12 De kan vandre svært langt, ofte mer enn 150 km for å finne nye leveområder. Unge hanner går gjerne lengre enn hunner før de slår seg ned.13

Gaupene kommuniserer mye gjennom luktmarkering, og både hanner og hunner markerer territoriet sitt med sekret fra luktkjertler, urin og sannsynligvis også ekstrementer. Men de har også et betydelig lydrepertoar - og både freser, knurrer, maler og mjauer. Mjauelyden brukes som signallyd, blant annet under brunsten. Mor og unger kommuniserer gjennom pipelyder eller svak jamring.14

Gaupas utbredelse

På verdensbasis finner vi gauper i Nord-Amerika, Europa og Asia. Underarten vi finner her i Norge kalles eurasisk gaupe, og denne har sitt utbredelsesområde fra Europa til øst i Asia.15

"På tross av at den norske gaupebestanden er klassifisert som sterkt truet og at antall gaupefamilier ligger under bestandsmålet, tillates det hvert år omfattende jakt på gaupene."

Gaupa kom til den Skandinaviske halvøya (Norge og Sverige) etter den siste istiden for drøye 9.000 år siden, over den landbrygga som da fantes mellom Danmark og Sverige.16 I dag er arten utbredt over store deler av Nord-Europa, og i Skandinavia finner vi gauper i Norge, Sverige og deler av Finnland. Utbredelsesområdet for gauper i Norge er stort, og dekker det meste av landet utenom Vestlandet. På Vestlandet finnes det ingen faste bestander, men det hender det dukker opp gauper også der.17

I Norge var gaupa nesten utryddet i 1930-årene. Bestanden har økt siden det, men fremdeles lever det ikke mer enn noen få hundre gauper her i landet. I 1980 ble ordningen med helårsjakt og statlig skuddpremie avviklet, og i 1992 ble gaupe fredet i Sør-Norge, inntil kvotejakt ble innført i 1994.18 På tross av at den norske gaupebestanden er klassifisert som sterkt truet og at antall gaupefamilier ligger under bestandsmålet, tillates det hvert år omfattende jakt på gaupene. Les mer om jakt på gaupe her.

  1. "Fakta om gaupe",
    Rovdata, http://rovdata.no/Gaupe/Faktaomgaupe.aspx
  2. "Fakta om gaupe", Rovdata, http://rovdata.no/Gaupe/Faktaomgaupe.aspx
  3. "Norsk rødliste for arter", Artsdatabanken, http://www.artsdatabanken.no/Rodliste
  4. "Noen flere gaupefamilier i Norge", Rovdata, 01.06.2017, http://www.rovdata.no/Nyheter/Nyhetsartikkel/ArticleId/4273/Noen-flere-gaupefamilier-i-Norge.aspx
  5. Miljødirektoratet, http://www.rovviltportalen.no/content/2598/Bestandsmal
  6. Miljødirektoratet, http://www.rovviltportalen.no/content/2485/Biologi
  7. "Gaupe Lynx lynx (Linnaeus, 1758)", Artsdatabanken, 24.06.2015, http://www.artsdatabanken.no/Pages/180905
  8. "JAKT PÅ GAUPE I NORGE", Norsk Institutt for Naturforskning og Norges Jeger- og Fiskerforbund (2005), http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf
  9. Miljødirektoratet, http://www.rovviltportalen.no/content/2604/Leveomrade
  10. Rovdata (http://rovdata.no/Gaupe/Faktaomgaupe.aspx)
  11. Rovviltportalen (http://www.rovviltportalen.no/content/2485/Biologi)
  12. Rovdata (http://rovdata.no/Gaupe/Faktaomgaupe.aspx)
  13. Rovviltportalen (http://www.rovviltportalen.no/content/2604/Leveomrade)
  14. Artsdatabanken/NINA (http://www.artsdatabanken.no/Pages/180905)
  15. WWF (http://wwf.panda.org/about_our_earth/species/profiles/mammals/eurasian_lynx/)
  16. Norsk institutt for naturforskning (http://www.nina.no/Portals/0/leve%20med%20rovdyr/11130995.pdf)
  17. Rovviltportalen (http://www.rovviltportalen.no/content/2604/Leveomrade)
  18. Rovviltportelen (http://www.rovviltportalen.no/content/1910/Gaupe)
Hovedfoto: iStock

Fakta

  • Gaupa er klassifisert som sterkt truet på norsk rødliste. Rundt 330 individer lever i Norge.
  • Utbredelsesområdet for gauper i Norge er stort, og dekker det meste av landet utenom Vestlandet.
  • Kattedyret er godt tilpasset et liv i de norske skogene, også vinterstid.
  • Gaupa er en dyktig og effektiv jeger.
  • Ungene er sammen med moren sin i opp til et år, og vandrer så ofte over store avstander for å finne nye leveområder.