Bjørn

Oppdatert 16.08.2024

Brunbjørnen er det største rovpattedyret på det norske fastlandet. Rundt 125 individer av dyret lever i den norske naturen, hvor de sover seg gjennom vinteren.

Brunbjørnen har en kraftig kroppsbygning med en tydelig pukkel over skuldrene, kraftig hals, runde loddrette ører og kort hale. Pelsen er ganske tykk og som regel brun, men fargen kan variere fra lys grågul til nesten svart. Vokse hannbjørner veier mellom 100 og 300 kilo, mens binnene er en del mindre og veier mellom 60 og 200 kilo.1 Lengden på kroppen varierer fra 130 til 250 cm. Bena er forholdsvis korte, så selv en velvokst bjørn har ikke skulderhøyde på mer enn én meter. For å få bedre oversikt, lettere oppfatte lukt og oppdage farer, kan bjørnen reise seg opp på bakbena.2

Bjørnen står oppført på den norske rødlista som sterkt truet.3 De siste årene er det påvist at det lever ca. 125 bjørner i Norge, herunder ca. 50 binner. Mange ble påvist nær grensen til Sverige, og oppholder seg sannsynligvis i begge land.4 Antall bjørnungekull har i flere år vært langt under bestandsmålet på 13 årlige kull.5

Bjørnens levemåte

Brunbjørnen ligger i hi i vinterhalvåret. Mellom fem og syv måneder tilbringer den i hiet, som oftest er gravd ut i en forlatt maurtue. Hiet kan også være gravd i en grus- eller jordbakke, eller under en vindfallsrot. Bjørnen graver seg da innover til den får et passe stort hulerom, og drar så inn tørt gress, mose og lyng som underlag. I enkelte tilfeller lager bjørnen bare en seng av bar og lyng under et grantre, eller til og med på mer eller mindre åpen mark. Et hi blir sjeldent brukt flere ganger. Drektige binner legger ned mer arbeid i valg og utforming av hi enn andre bjørner. De går også tidligere i hi om høsten, og kommer senere ut av hiet om våren. Eldre bjørner er også mer omhyggelige med valg av hi enn yngre bjørner, noe som viser at det antakelig også er en læringsprosess å finne riktig type hi. Bjørnen går ikke i dvale, men har "vintersøvn". Hjerteslagene går saktere og kroppstemperaturen senkes, men ikke med mer enn fire til fem grader. Den kan derfor reagerer ganske raskt dersom den blir forstyrret, og en undersøkelse fra Sverige viste at én av ti bjørner forlot hiet fordi de hadde blitt forstyrret av mennesker. Under vintersøvnen tærer kroppen på fettreservene som bjørnen har bygget opp i løpet av høsten.6

En undersøkelse fra Sverige viste at én av ti bjørner forlot hiet fordi de hadde blitt forstyrret av mennesker.

Som alteter spiser bjørnen både bær, urter, gress og andre planter, maur og større byttedyr som elgkalver og reinkalver. Om våren når bjørnen kommer ut av hiet har den behov for proteinrike næringskilder for å bygge opp muskelmassen, og vil gjerne jakte på elgkalver eller reinkalver i tillegg til å spise ferske spirer og maur. Den kan også spise åtsler. På høsten, når bjørnen skal bygge opp fettreservene til vintersøvnen, er bær den viktigste næringskilden.7

I Skandinavia lever binner i et kjerneområde på 400 til 500 kvadratkilometer, mens binner med unger oppholder seg på et mindre område. Hannbjørner har større hjemmeområder på mellom 1400 til 1500 kvadratkilometer, og de som lever i utkanten av utbredelsesområdet kan ha områder på opp til 28.000 kvadratkilometer ettersom de må vandre svært langt for å finne make.8

Bjørnens familiestruktur

Bortsett fra binner med unger lever brunbjørnene alene, innenfor sine faste hjemmeområder. De er imidlertid ikke så opptatte av å forsvare grensene sine, så det kan være stort overlapp mellom ulike bjørners hjemmeområder. Bjørnen blir kjønnsmoden når den er mellom tre og syv år gammel, og parer seg om sommeren, fra mai til juli. Paringstiden er det eneste tilfellet hvor hannbjørn og binne møtes, ellers forsøker de å unngå hverandre. Hvis bjørnebestanden er tett vil flere hannbjørner kunne kjempe om én binne, og det kan da bli kraftige sammenstøt mellom hannbjørnene. Binnene kan pare seg med flere hanner, og omvendt.9

Sen kjønnsmodning, lange intervaller mellom hvert kull og høy dødelighet blant unge dyr gjør bjørnen til en sårbar art.

Ungene blir født en gang mellom slutten av desember og februar, mens mora fremdeles er i hiet. Kull på to eller tre unger er det vanligste, men én eller fire unger forekommer også. Når bjørnungene blir født veier de fra 300 til 600 gram. De vokser imidlertid raskt, og veier rundt fire kilo når de forlater hiet på våren. Når de går i hi igjen på høsten, har de oppnådd en vekt på opp til 40 kilo.10 Mora er sammen med ungene sine i opp til fire år. Hvor lenge de er sammen varierer med næringstilgang og breddegrad, og i sørlige deler av utbredelsesområdet kan ungene forlate mora allerede etter ett år. Tiden sammen med mora er svært viktig, ettersom ungene må lære å jakte og finne mat. De må også lære seg å unngå voksne hannbjørner, som kan være aggressive mot unger.11 Sen kjønnsmodning, lange intervaller mellom hvert kull og høy dødelighet blant unge dyr gjør bjørnen til en sårbar art.12

Bjørnene kommuniserer med hverandre både gjennom kroppsspråk, lyder og lukt. Selv om bjørnen vanligvis er stille, besitter den et stort lydrepertoar. For eksempel kan bjørnunger svare med klynk, skrik eller bjeff når moren kaller, og hvis en unge blir skremt utstøter den et høyt vræl som moren ofte svarer på med lave bjeff. Territorier markeres ved å bite og klore på trær. Dyrene etterlater dessuten luktstoffer ved å rulle seg på bakken eller gni seg mot trærne, men det er også viktig med lukt fra urin og ekskrementer. Luktesansen står særlig sentralt når bjørnen skal finne make, og hannbjørner er særlig følsomme for lukta av brunstige binner. De holder dessuten oversikt over hvor andre hannbjørner er gjennom lukt, slik at de unngår unødige konfrontasjoner.13

Bjørnens utbredelse

Det finnes større bestander av brunbjørn i både Europa, Asia og Nord-Amerika. I Norge lever binnene i områder som ligger opp til områdene til binner i Sverige, Finland og Russland - hovedsakelig i de fem avgrensede områdene Pasvik, Anárjohka, indre Troms, østlige Nord-Trøndelag og østlige Hedmark. Hannbjørnene streifer derimot over større avstander og kan i prinsippet dukke opp hvor som helst i landet, selv om de også oftest oppholder seg i grenseområdene.14

Selv om bjørnen er sterkt truet og antall ungekull som fødes er langt under bestandsmålet, drives det jakt på bjørn i Norge.

På midten av 1800-tallet fantes det rundt 3000 bjørner i Norge, de fleste i Telemark, Agder og på Nord-Vestlandet. Men grunnet intens jakt i både Norge og Sverige var bjørnen nesten utryddet tidlig på 1900-tallet. I 1850-årene ble det skutt mellom 200 og 300 bjørner hvert eneste år i Norge, og det var skuddpremieordning fram til 1932. I 1973 ble bjørnen en fredet art.15 Bjørnene som i dag lever innenfor Norges grenser stammer fra individer som har vandret fra Sverige, Finland og Russland.16 I Finnmark er bjørnen en del av en norsk/finsk/russisk bestand, mens i andre deler av landet tilhører den en felles skandinavisk bestand.17

Selv om bjørnen er sterkt truet og antall ungekull som fødes er langt under bestandsmålet, drives det jakt på bjørn i Norge.

  1. "Fakta om Brunbjørn". Rovdata.no
  2. "Brunbjørn Ursus arctos Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no
  3. "Norsk rødliste for arter". Artsdatabanken.no. 2021
  4. "Bestandsstatus- Brunbjørn". Rovdata.no
  5. "Så mange rovdyrkull ble født". Rovdata.no, per 2017
  6. "Fakta om Brunbjørn". Rovdata.no. / "Bjørn - biologi". Rovbase.no, per 2017. / "Brunbjørn Ursus arctos Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no
  7. "Fakta om Brunbjørn". Rovdata.no. / "Brunbjørn Ursus arctos Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no
  8. "Brunbjørn Ursus arctos Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no
  9. "Bjørn - biologi". Rovbase.no, per 2017. / "Brunbjørn Ursus arctos Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no
  10. "Fakta om Brunbjørn". Rovdata.no
  11. "Brunbjørn Ursus arctos Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no
  12. "Bjørn - biologi". Rovbase.no, per 2017
  13. "Brunbjørn Ursus arctos Linnaeus, 1758". Artsdatabanken.no
  14. "Bestandsstatus - Brunbjørn". Rovdata.no
  15. "Bjørn i Norge". Miljødirektoratet. Miljostatus.no
  16. "Bestandsstatus - Brunbjørn". Rovdata.no
  17. "Bjørn - leveområde". Rovbase.no, per 2017