Oppdatert 21.08.2024
Opinionsundersøkelser utført de siste årene viser at flertallet i den norske befolkningen ønsker levedyktige bestander av alle de fire store rovdyrartene; bjørn, jerv, gaupe og ulv. Dette gjelder også flertallet av de som lever i områder med rovdyr.
Økende aksept for rovdyr i befolkningen
Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) gjennomførte høsten 2010 en spørreundersøkelse for å kartlegge den norske befolkningens holdninger til rovdyr og rovdyrforvaltningen.1 Resultatene viser at et betydelig flertall vil ha bestander av alle fire rovdyrarter, som minst er på dagens nivå. Ganske mange ønsker større bestander, og det er flere som vil at bestandene skal økes enn som vil at de skal reduseres. Også i distrikts-Norge oppga et flertall at de vil ha bestander som er på dagens nivå eller større. Sammenliknet med tall fra ti år tidligere hadde aksepten for rovdyr økt: Færre ønsker reduserte rovdyrbestander i 2010 enn i 2000, og flere ønsker økning.
Også i distrikts-Norge oppga et flertall at de vil ha bestander som er på dagens nivå eller større.
Andelen nordmenn som ønsker økt vern av rovdyrene har også økt. Dette kommer frem i Distriktsbarometeret Sentio lager årlig på oppdrag for Nationen. I undersøkelsen fra 2015 oppgir 34 % av de spurte at de ønsker å øke vernet av rovdyrene - det høyeste antallet siden undersøkelsene startet i 2009. Som ved tidligere år, var det også i 2015 unge mennesker som var mest positive til rovdyrene og vil ha økt vern: 47 % i aldersgruppen 30 år eller yngre ønsker mer vern av rovdyr.2
En undersøkelse av Respons Analyse for NOAH høsten 2019 viser at et stort flertall av nordmenn sier seg enig i at "jakt på rødlistede dyr bør stanses". 73 % er klart enige i dette, kun 6 % er imot. Dersom man inkluderer de mer nøytrale, er 84 % imot jakt på rødlistede dyr. Norge har mange arter på den nasjonale rødlisten over truede dyr, og folk flest mener Norge har en forpliktelse til å sørge for at ingen dyr i norsk natur er utrydningstruet. Hele 70 % er enige i dette, og kun 5 % er uenige. Inkluderer man de mer nøytrale, mener 86 % at Norge må gjøre en aktiv innsats for at ingen dyr er truet.3
Dette bekreftes i en ny undersøkelse for NOAH utført av Respons Analyse i februar 2020, hvor 45 % av nordmenn sier at de vil ha styrket vern av ulv. Bare 17 % vil ha svekket vern, og 27 % svarer at de vil ha uendret vern.4
Ketil Skogen, seniorforsker ved NINA, har forsket på folks holdninger til rovdyr. Han mener økningen i antallet nordmenn som er positive til rovdyr har sammenheng med samfunnsutviklingen for øvrig. "Vi går i retning av et natursyn som er mindre fokusert på utnytting, og mer på at ting må skje på naturens premisser. Dermed endres også holdningene til faktorer som påvirker landbruket, slik som rovdyr, seg", sier han til NRK.5
Flertall positive til ulv i nærområdene
Da et ulvepar etablerte seg og fikk valper i Østmarka utenfor Oslo i 2013, var det flere som mente at "Oslo-folk" ville bli mer kritiske til ulvene. Men en undersøkelse fra NINA, utført samme året, motbeviste dette. Innbyggere i Oslo-bydelene Alna og Østensjø, som ligger på den ene siden av Østmarka, og i kommunene Rælingen og Enebakk, som ligger på andre siden, ble spurt - og det viste seg at blant folk som bor rundt Østmarka, er det flere tilhengere enn motstandere av å ha ulv i marka. I begge områder er det flere som mener at ulven beriker naturen enn som mener at den ikke gjør det, og det er flere som ønsker at ulveparet skal få valper enn som ikke ønsker det.6
Vi går i retning av et natursyn som er mindre fokusert på utnytting, og mer på at ting må skje på naturens premisser. Dermed endres også holdningene til faktorer som påvirker landbruket, slik som rovdyr, seg.
Etter at ulvedebatten eskalerte høsten 2016 og vinteren 2017, gjorde ulvemotstandere et poeng ut av de som bor i områder med ulv, særlig i Hedmark, ikke ønsker ulv. Påstander som at ulvene vil avfolke bygdesamfunn og truer kulturen i distriktene ble hyppig brukt i debatten - men nok en gang viser en undersøkelse at ulvemotstanden ikke er så stor som enkelte skal ha det til: En meningsmåling Sentio utførte for Hamar Arbeiderblad i januar 2017 viser nemlig at 7 av 10 hedmarkinger er for ulv, og at kun én av fem ikke ønsker ulv.7 En annen meningsmåling, utført våren 2017 av InFact for Oppland Arbeiderblad, Østlendingen og NRK Hedmark og Oppland viser at heller ikke i Oppland ønsker flertallet færre ulver.8
I 2017 publiserte NINA en ny undersøkelse som sammenlignet holdninger til rovdyr i 2010 og 2017 – og med fokus på holdninger i nærområdet. De fant at 60 % av befolkningen fortsatt "liker" eller "liker godt" at det er ulv i Norge – flertallet liker ulv også i de områdene hvor ulven befinner seg og i grisgrendte strøk. Bare 20 % (26 % i områdene med ulv) misliker ulven – og bare 8,9 % misliker den sterkt. Per 2017 er tallene for de andre dyrene slik: 67 % liker og 8 % misliker bjørnen. 60 % liker og 12 % misliker jerv. 70 % liker og 7 % misliker gaupe. Halvparten av befolkningen kunne også tenke seg å leve i områder med ulv i nærheten. Det samme antallet gjelder for bjørn, mens enda flere kunne tenke seg å leve med gaupe eller jerv i nærheten.9
Opinionsunderøkelser viser altså at folk flest ønsker å ha både ulv og andre store rovdyr i Norge. Dette gjelder også for de som bor i områder med rovdyr, enten de bor ved Østmarka i Oslo eller i Hedmark.
- "Om rovdyr på landet og i byen. Den urban-rurale dimensjonen i de norske rovviltkonfliktene". Tangeland et al. NINA Rapport 650. 2010 (PDF)
- "Flere nordmenn vil ha mer rovdyrvern". Nationen.no. 27.07.15
- Respons Analyse. 2019
- Respons Analyse. 2020
- "Flere nordmenn positive til rovdyr". Nrk.no. 28.07.15
- "Ulven i Østmarka. En velkommen innflytter?". Skogen & Krange. NINA Rapport 979. 2013 (PDF)
- "Flertall av hedmarkinger for ulv". Nrk.no. 17.01.17
- "Meningsmåling - Vi kan ikke bare skylde på ulvesaken". Oa.no. 23.05.17
- "Nordmenns holdning til store rovdyr". Krange et al. NINA rapport 1386. 2017