Lovverket

Oppdatert 27.08.2024

Alle de store rovdyrene i Norge er på norsk rødliste, hvilket betyr at de har en høy risiko for å dø ut og i teorien skal være sterkt beskyttet av flere lover og internasjonale konvensjoner, hvor Bernkonvensjonen er den viktigste.

Innhold

Mange aspekter av norsk rovdyrpolitikk- og forvaltning er etter NOAHs mening i strid med norsk og internasjonalt lovverk. Her er en oversikt over regelverket som gjelder.

Bernkonvensjonen

Bernkonvensjonen er det høyeste nivået av beskyttelse for norske truede dyr. Norge ratifiserte Bernkonvensjonen - konvensjonen for vern om ville planter og dyr og deres naturlige leveområder - i 1986 og konvensjonen trådte i kraft samme år.1

I forarbeidene til naturmangfoldloven (Ot.prp.nr.52 (2008–2009) er det skrevet følgende om konvensjonen: "Konvensjonen er fremforhandlet under Europarådet. Konvensjonens formål er å ta vare på ville planter og dyr og deres naturlige leveområder med særlig vekt på vern av truede arter, samt å fremme regionalt samarbeid om slikt vern. Konvensjonen opererer med lister over henholdsvis truede plantearter (vedlegg I), truede dyrearter (vedlegg II) og sårbare dyrearter (vedlegg III). Klassifiseringen har betydning for hvilken plikt konvensjonsstatene har til å bevare artene og deres leveområder. I tillegg har konvensjonen en liste over fangstmetoder som i utgangspunktet er forbudt (vedlegg IV)."

Artikkel 2 setter en generell ramme for hva statene må oppnå ved beskyttelse av vill natur, og særlig de truede og sårbare artene – de må "opprettholde bestandene av vill flora og fauna eller å tilpasse dem til et nivå som særlig svarer til de økologiske, vitenskapelige og kulturelle krav, tatt i betraktning de økonomiske og rekreasjonsmessige krav ...". Siden formuleringene er generelle, har norske myndighetene påstått at det ikke innebærer noe konkret krav om hvor store rovdyrbestandene må være. Dette er en feiltolkning som internasjonale miljøjurister har kritisert i en artikkel om norsk ulveforvaltning publisert i 2017 (Trouwborst et al.): "it is (...) evidently erroneous to say that Article 2 does not prescribe a minimum population level as such".2

Artikkel 2 gir samtidig bindende føringer om hvilke hensyn som må veies tyngre i et tilfelle hvor det oppstår konflikt mellom ulike hensyn og interesser. Det er klart at økonomiske interesser og andre hensyn som for eksempel et ønske om å ikke ha ulv i området, må settes til side til fordel for økologiske hensyn – dette betyr først og fremst at rovdyrbestandene må bli levedyktig på lokalt og regionalt nivå.

Norge ratifiserte Bernkonvensjonen - konvensjonen for vern om ville planter og dyr og deres naturlige leveområder - i 1986 og konvensjonen trådte i kraft samme år.

Artikkel 6 i Bernkonvensjonen gir sterk beskyttelse for ville dyr som er oppført på vedlegg II til konvensjonen, og dette gjelder ulv, bjørn og jerv. Det er forbudt å drepe eller forstyrre disse artene, særlig i avls- og yngletiden, eller å ødelegge deres ynglesteder. På norsk rødliste er ulven i dag kritisk truet, mens bjørn og jerv er sterkt truet.

Artikkel 7 regulerer beskyttelse av ville dyr som er oppført på vedlegg III. Dette gjelder gaupa. Det er ikke satt noen konkrete forbud mot drap eller forstyrrelse av disse dyrene, men det gjelder et mer generelt krav om vern som pålegger Norge å sikre at gaupebestanden er og forblir levedyktige. På norsk rødliste er gaupe i dag sterkt truet.

Artikkel 9 gir adgang til å gjøre unntak fra artikkel 6 og den strenge beskyttelsen av arter som er oppført i vedlegg II, eller fra artikkel 8 som forbyr visse fangstmetoder som for eksempel bruk av kunstig lys ved jakt. For å påberope seg unntakene, må tre vilkår være oppfylt: 1) skyting eller forstyrrelse av dyr er ikke skadelig for bestandens overlevelse; 2) det finnes ikke andre tilfredsstillende løsninger for å nå målet som skytingen eller forstyrrelsen er ment å oppnå; 3) det finnes et grunnlag for å gjøre unntak som er opplistet i artikkel 9 (f.e. for å avverge "vesentlig skade" på husdyr, eller for å "ivareta helse- eller sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning"). Disse unntakene må fortolkes og anvendes snevert slik at adgang til skyting av rovdyr ikke blir brukt som et hovedvirkemiddel for å ivareta andre interesser i samfunnet. Dette kreves av artikkel 1 og 2 i konvensjonen og det generelle prinsippet om god tro (good faith) i internasjonal lov. Også Lovavdelingen til Justis- og beredskapsdepartementet har uttalt i forbindelse med geografisk differensiert forvaltning (rovdyrsoner) og hvor dette stiller strengere krav om å finne andre løsninger innenfor ulvesonen enn utenfor ulvesonen: "Forutsetningen er imidlertid at differensieringen er lojal mot konvensjonens formål".3

Naturmangfoldloven

Bernkonvensjonens prinsipper skal ivaretas av Naturmangfoldloven. Lovens formål er å beskytte og ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Dette inkluderer ville dyr og deres artsmangfold. Loven oppstiller et klart forvaltningsmål for ville dyr, de skal sikres levedyktige bestander på lang sikt i sine naturlige utbredelsesområder.

Naturmangfoldloven setter rammene for myndighetens forpliktelser i bevaringen av de store rovdyrene i Norge. Loven krever at myndighetene må basere ethvert vedtak som har betydning for naturmangfoldet i Norge på vitenskapelig kunnskap og på et føre-var-prinsipp.4 Føre-var-prinsippet pålegger myndighetene å hindre iverksetting av vedtak som kan gi skadelige virkninger for ville dyr, eventuelt iverksette tiltak på en slik måte at minst mulig risiko for skade på ville dyr oppstår. Føre-var-prinsippet pålegger også myndighetene å iverksette avbøtende tiltak dersom det foreligger risiko for skade på ville dyr og deres evne til å overleve på lang sikt.5

Lovens formål er å beskytte og ta vare på naturen gjennom bærekraftig bruk og vern. Dette inkluderer ville dyr og deres artsmangfold.

At alle de store rovdyrene i Norge skal eksistere i bestander som gjør at de ikke lenger er truede arter på norsk rødliste, bør være førsteprioritet når myndigheter skal bevare rovdyrbestandene i Norge. Men verken det kritisk truede ulven eller de andre rovdyrartene har status som prioriterte arter – slik som den kritisk truede fjellreven har - etter naturmangfoldlovens § 23. Dette ville innebære utarbeidelse av en forskrift hvor det kartlegges hvordan man kan bedre ivareta beskyttelse av arten. Riksrevisjonens rapport om etterlevelse av naturmangfoldloven, publisert i 2019, viste at miljømyndighetene i liten grad har vurdert hvorvidt og hvilke truede arter som bør få status som prioriterte arter og at dette er i strid med naturmangfoldlovens intensjon.6

Norske myndigheter har idag ikke noen kunnskap om hvor store bestandene av rovdyr må være for at de ikke lenger skal måtte kategoriseres som kritisk eller sterkt truede. For eksempel finnes det forvaltningsplan for fjellrev, men ikke for noen av de store rovdyrene selv om ulven er kritisk truet og jerv, bjørn og gaupe alle er sterkt truet.

Naturmangfoldloven beskytter både økosystemer og arter uavhengig av deres leve- og utbredelsesområder. Norske myndigheter mangler kunnskap om hvilken rolle de store rovdyrene spiller i å sikre naturlige økosystemer.

"Riksrevisjonens rapport (...) viste at miljømyndighetene i liten grad har vurdert hvorvidt og hvilke truede arter som bør få status som prioriterte arter og at dette er i strid med naturmangfoldlovens intensjon."

Imidlertid er det også i naturmangfoldloven unntak fra fredningsbestemmelser. I § 18 står det at Kongen kan "ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak" for en rekke formål – f-eks. å beskytte bestandene, gjenoppbygge dem, drive forskning el.l. To av disse punktene brukes imidlertid til storskala nedskyting av rovdyr: "b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, c) for å ivareta allmenne helse- og sikkerhetshensyn eller andre offentlige interesser av vesentlig betydning".7 Bernkonvensjonens strenge krav og vilkår gjelder for disse unntakene, men slik det praktiseres i Norge utvannes konvensjonen.

Viltloven

Viltloven regulerer utøvelsen av jakt i Norge og setter tidsrammene for når man kan jakte på ville dyr.8 Viltloven og forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst forbyr også visse jaktmetoder og regulerer jakt med hund.9

Viltloven regulerer utøvelsen av jakt i Norge og setter tidsrammene for når man kan jakte på ville dyr.

Norske myndigheter tillater kontinuerlig jakt på de truede rovdyrene med metoder som i utgangspunktet er forbudt etter loven. Blant disse jaktmetodene er bruk av kunstig lys ved skyting av jerv, eller skyting eller lokalisering av dyr fra helikopter. Begge disse metodene er også uttrykkelig forbudt etter Bernkonvensjonen. I tillegg har det ved i flere tilfeller siden 2017 vært tillatt bruk løs på drevet halsende hund ved skadefelling av ulv som er forbudt etter viltloven § 23.

Norske myndigheter tillater kontinuerlig jakt på de truede rovdyrene med metoder som i utgangspunktet er forbudt etter loven.

Videre er det fastsatt en generell regel i viltloven at "Det bør ikke fastsettes jakttid i hekke- og yngletiden for vedkommende art".10 Viltlovens prinsipp om at viltartene i størst mulig utstrekning skal være fredet i yngletiden er sterkt understreket også i lovforarbeidene.11 Prinsippet innebærer at det å gjøre unntak fra dette bør unngås så mye som mulig når det gjelder alle ville dyr. Når det gjelder sterkt truede arter, bør bare svært begrensede unntak anses lovlig (f.eks. i tilfelle av en umiddelbar fare for liv eller eiendom). Likevel blir sterkt truet jerv jaktet på av myndighetene mens ungene ligger i hiet (ungene dras ut og skytes). Og nylig utvidet Klima- og miljødepartementet lisensjaktperioden på ulv utenfor ulvesonen inntil 31. mai – langt inn i yngletiden til de fleste ville dyr - uten at endringen ble sendt på høring.12

Dyrevelferdsloven

Når det kommer til de store rovdyrene, er disse også beskyttet av § 3 i dyrevelferdsloven som fastsetter dyrenes egenverdi. Dyrevelferdsloven understreker at dyr har "egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker". Respekt for dyr er en samfunnsmessig verdi som er viktig både fra dyrenes perspektiv, men også fra perspektivet til mange mennesker. Kommentarene til dyrevelferdsloven opplyser at "Menneskers interesse i god dyrevelferd og respekt for dyr er samtidig et sidehensyn som også er relevant. Dette kan ses i lys av at dårlig behandling av dyr kan "oppskake" eller virke støtende på mennesker. God dyrevelferd kan dessuten betraktes som en viktig verdi i vår kultur og som et samfunnsgode".13

Dyrevelferdsloven understreker at dyr har "egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker".

Dyrevelferdslovens § 20 fastslår videre at jakt "skal utøves på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte". Dette betyr at kun de jaktformer og jaktmetoder som er oppsatt som lovlige etter lov eller forskrift kan benyttes. Innenfor jakt på truede rovdyr har man likevel tøyd grensene og gradvis i form av "unntak" gitt tillatelse til stadig nye jaktmetoder som tidligere ikke var lov av dyrevernmessige hensyn. Disse endringene blir ofte gjort på administrativt nivå, ofte uten at man har hatt mulighet til å uttale seg om eller å klage på beslutningen ut ifra dyrevelferdsloven. Flere av metodene brukes nå rutinemessig, selv om de i teorien er "unntak".

Eksempler på jaktmetoder overfor rovdyr som har blitt tillatt de siste årene til tross for at de i utgangspunktet er forbudt av dyrevelferdshensyn er bl.a.: Jervunger tas ut av hiet og skytes, før moren også skytes; jakt fra motorisert kjøretøy som helikopter (bl.a. på ulv); bruk av kunstig lys for nattjakt (på jerv); bruk av løs på drevet halsende hund etter ulv og jakt på ulv inn i yngletiden ut mai.

Grunnloven

Grunnlovens § 112 gir befolkningen rett til naturmangfold, og er slik sett også et indirekte vern for de truede artene: "Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett også for etterslekten. Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har etter foregående ledd. Statens myndigheter skal iverksette tiltak som gjennomfører disse grunnsetninger."

Grunnlovens § 112 gir befolkningen rett til naturmangfold, og er slik sett også et indirekte vern for de truede artene.

I 2014 ble denne paragrafen flyttet til Grunnlovens kapittel om menneskerettigheter, og viktigheten ble dermed understreket.14

Rovviltforskriften

Rovviltforskriften er hjemlet i både naturmangfoldloven og viltloven, og legger rammene for regional rovviltforvaltning. Det finnes til sammen åtte forvaltningsregioner som styres av regionale rovviltnemnder som er underlagt KLD.

Norsk institutt for naturforskning (NINA) evaluerte den forskriftsbestemte regionale forvaltningen med rovviltnemnder i 2016, og påpekte følgende: "Det innebærer at å øke nemndenes handlingsrom, slik både toneangivende nemndsmedlemmer og noen interesseorganisasjoner går inn for, vil være konfliktdrivende om det medfører myndighet til å øke uttak av rovdyr, eller på andre måter driver forvaltningen i en retning som kan oppfattes som negativ for "viktige samfunnsinteresser" (jfr. Rovviltforskriftens formålsparagraf). Det er ikke bare naturvernorganisasjonenes medlemmer og internasjonale konvensjoner som representerer slike samfunnsinteresser, men alle norske borgere som ønsker bestander av store rovdyr i norsk natur." Forskerne pekte videre på at "Hvis det er et mål å dempe andre konfliktdimensjoner enn tap av beitedyr, bør nemndene utvide sin problemforståelse." Dagens system kan også sees som om man betrakter "bestemte aktører som mer legitime deltakere enn andre", ifølge forskerne som her henviste til landbruks- og jegerinteressene.15

Rovviltforskriften er hjemlet i både naturmangfoldloven og viltloven, og legger rammene for regional rovviltforvaltning.

Men også flere dominerende styringsprinsipper for behandlingen av truede rovdyr er nedfelt i forskriften – uten at NOAH kan se at det er lovhjemmel for dette, men at prinsippene tvert imot strider mot høyere rettskilder. Det gjelder begrepet lisensjakt, prinsippet om geografisk differensiert forvaltning, det politisk bestemte bestandsmålet for de fire artene – og nå sist en utvanning av begrepet "offentlige interesser av vesentlig betydning".

"Lisensfelling" er ett slikt prinsipp. Jakt på de truede rovdyrene er i utgangspunktet forbudt i Norge etter Bernkonvensjonen. Rovviltforskriften åpner likevel for omfattende skyting av alle de fire store rovdyrene som et unntak fra forbudet om å jakte ulv, bjørn, jerv og gaupe. Mens skadefelling er jakt på enkeltdyr som er i en konkret skadesituasjon, er lisensfelling ordinær jakt for å redusere bestandene av truede arter. Forskriftens § 10 lyder: "§ 10 første ledd skal lyder: "Dersom vilkårene i forskriften § 7 er oppfylt, kan en rovviltnemnd fatte vedtak om kvote for lisensfelling for å begrense veksten og/eller utbredelsen av en bestand av gaupe, jerv, bjørn og ulv." Bernkonvensjonen åpner kun opp for mulighet til å tillate skadefelling av enkelte dyr som "gjør skade", og ikke bestandsregulerende lisensfelling. Norske myndigheter anvender dermed lovens unntaksbestemmelser på en måte som har gjort unntakene til en generell praksis. Dette er verken i samsvar med intensjonen og formålet av Bernkonvensjonen eller naturmangfoldloven.

Lisensfelling er etter NOAHs mening et brudd på Norges internasjonale forpliktelser etter Bernkonvensjonen og regjeringen bør derfor gå bort i fra dette. Vilkårene for for å gjøre unntak fra totalforbudet mot jakt på truede dyr, blir heller ikke vektlagt av norske myndigheter. Vilkåret om "at det ikke finnes andre tilfredsstillende løsninger" blir sjelden adressert annet enn summarisk – og norske myndigheter gjør svært liten innsats for konfliktdemping, aksept for rovdyr og ikke-letale forebyggende tiltak. Vilkåret om at det "ikke er skadelig for bestandens overlevelse" blir helle rikke respektert. Det er verken i samsvar med konvensjonens formål eller intensjon å hevde – som norske myndigheter gjør - at konvensjonens bestemmelser om streng beskyttelse av ulv, jerv og bjørn ikke er brutt dersom bestanden av en truet eller sårbar art blir holdt på kanten av utryddelse. Norske myndigheter påstår at Norge ikke er forpliktet til å ha egne reelle bestander av rovdyr, så lenge det finnes bestander av disse dyrene i Sverige, og enkeltindivider vandrer inn. Dette er ikke et holdbart argument, siden konvensjonen forutsetter at enhver stat er ansvarlig for å oppfylle konvensjonens forpliktelser på sitt territorium, med mindre statene samarbeider for å sikre levedyktige bestander sammen og har avtalt om delt ansvar. Det finnes ikke noen samarbeid mellom Sverige og Norge på politisk eller forvaltningsnivå.

Jakt på de truede rovdyrene er i utgangspunktet forbudt i Norge etter Bernkonvensjonen. Rovviltforskriften åpner likevel for omfattende skyting av alle de fire store rovdyrene.

"Geografisk differensiert forvaltning" er et annet prinsipp som, så vidt NOAH kan se, er særnorskt: Det er bestemte soner som rovdyrene ikke skal befinne seg i – disse er rovviltprioriterte områder, i motsetning til beiteprioriterte områder. Ulvesonen – området hvor ulven har lov til å yngle – utgjør kun 5% av Norges landsareal. Dette er blitt et sentralt prinsipp i norsk rovdyrforvaltning, samtidig som det ikke engang er nevnt i naturmangfoldloven. I dag anvendes dette prinsippet som selvstendig grunnlag til å skyte alle rovdyr som beveger seg utenfor rovviltprioriterte områder. Dette til tross for at naturmangfoldloven setter som mål at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Fra 2018 har imidlertid regjeringen brutt prinsippet i rovdyrenes disfavør – og åpnet for jakt på kritisk truet ulv innenfor ulvesonen. NOAH har tatt dette vedtaket til retten.

Ulvesonen – området hvor ulven har lov til å yngle – utgjør kun 5% av Norges landsareal.

"Maksimumsmål" på truede arter, som er så lave at de forblir truet, synes å ha blitt et annet prinsipp for Storting og regjering. Politikerne har satt såkalte nasjonale og regionale bestandsmål for rovdyrbestandene, uttrykt som antall ynglinger i året. Disse tallene er nedfelt i rovviltforskriften. Bestandsmålene er blitt satt i rovviltforskriften som politiske mål med hensyn til beitenæringen og tar ikke hensyn til det som kreves biologisk slik at artene kommer ut av status som kritisk (ulv) eller sterkt truet art (gaupe, jerv og bjørn). Bestandsmålene er blitt lavere siden Stortingsmeldingen om rovvilt (2004). I denne stortingsmeldingen ble bestandsmålene tydelig definert som minimumsmål, slik det er biologisk korrekt. Fra og med stortingsdebatten om Stortingsmelding om ulv, har imidlertid flertallet av stortingspolitikerne og regjeringen begynt å referere til tallene som maksimumsmål. Næringskomiteen har uttalt dette i klartekst, mens miljøkomiteen ikke har definert det slik. Klima- og miljødepartementet har imidlertid uttrykt overfor NOAH i møte (2018) at bestandsmålene nå defineres som "eksakte mål" - altså maksimumsmål.16 Rovviltforskriften ble endret på dette punktet i 2016, og lyder nå (§ 3): "I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 13 ynglinger av bjørn. Det skal være 4–6 årlige ynglinger av ulv. 3 av disse skal ha skjedd i revir som i sin helhet ligger i Norge."17 Politikernes maksimumsmål for hvor store de enkelte rovdyrbestandene får lov til å være, er etter NOAHs mening et direkte lovstridig hinder for å sikre at rovdyr har en fremtid i norsk natur. Det gir en feil oppfatning om at så lenge bestandsmålene er oppnådd, er rovdyrbestandene "livskraftige". NOAH kjenner ikke til noe annet land i verden som har slike maksimumtall for truede dyr.

Politikernes maksimumsmål for hvor store de enkelte rovdyrbestandene får lov til å være, er etter NOAHs mening et direkte lovstridig hinder for å sikre at rovdyr har en fremtid i norsk natur.

I 2017 åpnet staten for lisensfelling av ulv for første gang på grunn av "offentlige interesser av vesentlig betydning" for – etter statens syn - å dempe konflikt. Det ble vedtatt i Stortinget at unntaket i naturmangfoldlovens § 18 om "offentlige interesser av vesentlig betydning "inngår som del av hjemmelsgrunnlaget for lisensfelling av ulv."18 Stortingsflertallet instruerte regjeringen om å endre rovviltforskriften,19 og uttrykte samtidig forventninger om at "offentlige interesser" skulle inkludere motvilje mot ulv og jaktinteresser. Lisensfelling – som i seg selv er problematisk – fikk dermed med ett en ny definisjon. Fra å være bestandsreduserende jakt for å hindre skade på beitedyr, er det nå definert i rovviltforskriften som jakt for å imøtekomme ulike "offentlige interesser" som ikke er definert. Den alvorlige endringen ble ikke sendt på høring – noe NOAH har klaget inn for Sivilombudsmannen.

I 2019 ble rovviltforskriften enda en gang endret – uten høring også denne gang – til å utvide lisensjakttiden på ulv langt inn i yngletiden, ut mai.20

Rovviltforskriften er dermed brukt som juridisk grunnlag for en rekke praksiser som ikke har hjemmel i lov eller internasjonale konvensjoner, og myndigheter bruker forskriftsendringer – også uten høring – til å presse rovviltpolitikken i en enda mer rovdyrfiendtlig retning.

Vedtak som ikke er vedtak

Samtidig som politikerne tøyer lovverket og endrer forskriften for å passe politiske mål i strid med høyere rettskilder, tøyes også de reglene som gjelder for å beskytte truede rovdyr ved ulike former for "unntak".

Etter viltlovens §35 og naturmangfoldloven §18 kan miljømyndighetene bestemme at enkelte rovdyr skal drepes av Statens Naturoppsyn. Dette kalles "uttak av eget tiltak" og tas i bruk i tilfeller når det lokale jaktlaget ikke har lyktes med å skyte dyret selv. Dette er svært problematisk, siden disse avgjørelsene etter loven ikke regnes som enkeltvedtak og dermed ikke kan påklages. NOAH mener at dette er i strid med Århus-konvensjonen som gir allmennheten en spesiell status i forhold til offentlige vedtak som vedrører miljø og miljøbeskyttelse. I tillegg er miljøbeskyttelse som grunnleggende menneskerettighet grunnlovfestet i § 112 i Grunnloven. Det er ingen grunnlovfestet rett til jakt.21

Bruk av kunstig lys i all jakt på ville dyr er forbudt etter Bernkonvensjonen. Dette har imidlertid siden 2015 vært tillatt på jerv som et pilotprosjekt som unntak fra loven.

Et annet eksempel på hvordan vesentlige endringer for rovdyrene gjøres uten at det gir mulighet til å klage, er tillatelsen til løshundjakt på ulv. NOAH påklaget 22. juni 2017 Klima- og miljødepartementets avgjørelse fra 9. juni 2017 om å tillate bruk av løs, på drevet halsende hund ved skyting av en eller flere ulver i Hurdal og Gran. NOAH sendte en anmodning til Klima- og miljødepartementet (KLD) om å få det offisielle vedtaket om slik tillatelse 12. juni 2017. KLD sendte sitt svar på anmodningen 22. juni 2017 hvor KLD påpekte at "beslutning om bruk av løs hund ved felling av ulv som skal gjennomføres av Statens naturoppsyn, ikke regnes som enkeltvedtak, fordi det ikke dreier seg om rettigheter eller plikter til private personer, jf. forvaltningslovens § 2 første ledd bokstav a og b. Samtidig anses at et samtykke til at private personer kan ta i bruk plotthund ved jakt/felling av andre arter enn de som det i dag er tillatt for etter lov eller forskrift, ville være et enkeltvedtak." NOAH er ikke enig med KLDs konklusjon om at kun beslutningene om unntak fra det generelle forbudet mot bruk av løs hund ved skyting av ulv som berører (jakt)rettigheter til private personer utgjør enkeltvedtak. Denne konklusjonen er i strid med Bernkonvensjonens artikler 6, 8 og 9, og Århus-konvensjonens artikkel 9.22

Jakt på natten har vært forbudt for alle ville dyr fordi sjansen for skadeskyting er større. Bruk av kunstig lys i all jakt på ville dyr er også forbudt etter Bernkonvensjonen. Dette har imidlertid siden 2015 vært tillatt på jerv som et pilotprosjekt som unntak fra loven. Miljødirektoratets faglige råd konkluderte i desember 2018 med at "Innenfor forsøksperiodens rammer kan det ikke konkluderes at bruken av kunstig lys på åte og/eller kameraovervåkning/elektronisk overvåkning av fangstbås har bidratt til økt felling av jerv." Men miljødirektoratet argumenterer likevel for en slik jakt med at det er "positivt å iverksette virkemidler som kan gjøre jakt på jerv mer effektiv og enklere for jegerne, samt stimulere til høyere deltagelse under lisensfellingen." Regjeringen skal bestemme om de nye jaktformene skal innføres permanent – noe NOAH har protestert mot – men bestemte i 2018 at jaktformene skulle tillates videre "midlertidig". Dette er nok et vedtak som gjør "unntak" fra loven.

Åteforskriften

I 2020 kom ny forskrift om åtejakt, som forbyr utlegging av åte til jakt på ulv, men samtidig fortsetter å tillate det for de andre tre store rovdyrene.23

Tilsyn og lovbrudd

Det er statens naturoppsyn (SNO) som har som oppgave å forebygge miljøkriminalitet gjennom kontroll, overvåkning, informasjon og naturveiledning. SNO er en del av Miljødirektoratet og har 60 lokalkontorer spredt omkring i landet.24 SNO har en egen avdeling som behandler rovvilt og har også som oppgave å dokumentere skader på husdyr og tamrein som er forvoldt av rovvilt.25 SNO skal også samarbeide med politiet i saker om jaktkriminalitet.26

SNO har imidlertid de siste årene bistått jaktlag som ber om hjelp til skadefelling av ulv og bjørn.27 Det er også SNO som driver hijakt på jervunger – for å ta livet av "overtallige" kull over Stortingets bestandsmål. NOAH er kritiske til at en offentlig myndighet blir brukt til å jakte truede rovdyr i Norge. Det gir sterke signaler til samfunnet at den norske staten ser på rovdyr som noe negativt. Å bruke et offentlig organ, som har som oppgave beskytte faunaen ved å hindre at ulovlig jakt skjer og oppdage dersom ulovlig jakt har forekommet, som et eget jaktlag, er etter NOAH oppfatning uakseptabelt.

Dersom det som normal praksis drepes rødlistede rovdyr på oppdrag fra staten, legges det til rette for mindre respekt for beskyttelse av ville dyr.

Det har blitt påstått av myndighetene at ulovlig jakt kan reduseres ved å tillate lisensjakt. Den anførselen er udokumentert da det stadig kommer nye bevis som tyder på det motsatte. Vitenskapelige artikler som rapporterer resultater fra langsiktige undersøkelser fra Wisconsin, USA 2001-2013, viser at aksepten av ulv ble redusert og at polariseringen økte etter at det ble gitt lettere adgang til å skyte ulv. Chapron og Treves har konkludert med at ved å tillate lisensjakt på truede rovdyrarter med den hensikt å redusere ulovlig jakt på dem, kan det i stedet føre til at ulovlig jakt fremmes.28

Det er kjent at ulovlig jakt på truede rovdyr – særlig ulv – er utbredt i Norge. Forskningen viser at ulovlig jakt står for 50% av dødeligheten til den skandinaviske ulven.29 Det synes tydelig at tilsynet med lovbrudd mot de truede rovdyrene er mangelfullt.

NOAH mener at det er viktig å fokusere på hvilke signaler statens politikk og myndighetenes handlinger sender ut til samfunnet. Dersom det som normal praksis drepes rødlistede rovdyr på oppdrag fra staten, legges det til rette for mindre respekt for beskyttelse av ville dyr.

  1. "Konvensjon om vern av ville europeiske planter og dyr, og deres naturlige leveområder (Bernkonvensjonen)". Naturarv.no
  2. "Norway's Wolf Policy and the Bern Convention on European Wildlife: Avoiding the “Manifestly Absurd”". Trouwborst et al. Journal of International Wildlife Law & Policy. 2017
  3. "Lisensfelling av ulv". Lovavdelingens uttalelse. Regjeringen.no. 15.12.16 (PDF)
  4. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). LOV-2009-06-19-100
  5. Odelstingsproposisjon nr.52 (2008-2009) Om lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). Klima- og miljødepartementet. Side 380
  6. "Undersøkelse av miljømyndighetenes etterlevelse av naturmangfoldloven". Revisjonsrapport for 2017 til Klima- og miljødepartementet. Riksrevisjonen.no. 18.10.18
  7. Lov om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven). LOV-2009-06-19-100
  8. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). LOV-1981-05-29-38
  9. Forskrift om utøvelse av jakt, felling og fangst. FOR-2002-03-22-313
  10. Lov om jakt og fangst av vilt (viltloven). LOV-1981-05-29-38
  11. Odelstingsproposisjon nr. 54 (1992-93) Om lov om endringer i viltloven
  12. "Regjeringen endrer lisensfellingsperioden for ulv utenfor ulvesonen". Regjeringen.no. 18.03.19
  13. "Dyrevelferdsloven". Kommentarutgave. Stenevik & Mejdell. Universitetsforlaget. Side 21. 2011
  14. "Grunnlovens miljøparagraf". Store Norske Leksikon. Snl.no, per 2014
  15. "Rovviltforvaltning på regionalt nivå, fungerer det?". Odden et al. Nina.no. 02.06.16
  16. Avdelingsdirektør Torbjørn Lange som svar på NOAHs spørsmål i fellesmøte med miljøorganisasjonene om rovdyr. 26.06.18
  17. Forskrift om forvaltning av rovvilt. FOR-2005-03-18-242
  18. "Endringer i naturmangfoldloven (felling av ulv m.m.)". Stortinget.no, per 2017
  19. "Departementet har endret rovviltforskriften". Regjeringen.no. 07.06.17
  20. Forskrift om endring i forskrift om forvaltning av rovvilt. FOR-2019-03-07-252
  21. Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø. 25-06-1998 nr 1 Multilateral
  22. Konvensjon om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker vedrørende miljø. 25-06-1998 nr 1 Multilateral
  23. Forskrift om utlegging av åte og fôring av vilt. FOR-2019-12-17-1878
  24. "Om SNO - organisering og ansatte". Statens naturoppsyn. Naturoppsyn.no, per 2017 (nå Miljodirektoratet.no)
  25. "Om SNO - rovviltansvarlige". Statens naturoppsyn. Naturoppsyn.no, per 2017 (nå Miljodirektoratet.no)
  26. Lov om statlig naturoppsyn (naturoppsynsloven). LOV-1996-06-21-38
  27. "Statens naturoppsyn bistår ved felling av ulv". Regjeringen.no. 08.06.17
  28. "Blood does not buy goodwill: allowing culling increases poaching of a large carnivore". Chapron & Treves. Proceedings of the Royal Society B: Biological Sciences. 2016
  29. "Dramatiske tall for ulovlig ulvejakt. Forskning.no. 17.08.11
Hovedfoto: Tommy Solberg

Fakta