Leve med rovdyr

Oppdatert 18.04.2024

Å leve med store rovdyr er for de fleste nordmenn helt problemfritt, og rovdyrene ses av mange som en berikelse.

De utfordringene som kan oppstå er imidlertid også mulig å løse. I en rekke andre land settes sameksistens med ville dyr høyt på agendaen, mens i Norge har politikerne et stadig fokus på rovdyrene som «problem». Å lære å leve med rovdyrene er imidlertid den eneste farbare veien.

Mennesker og rovdyr

For mange mennesker bidrar tilstedeværelsen av ville dyr – inkludert store rovdyr – til økt livskvalitet. Mange føler seg privilegerte av å kunne bo nær ville dyr, og være blant de få heldige som av og til får se spor eller tegn etter dyrene. En del mennesker drar gjerne på sporingsturer nettopp for å kunne bevitne rovdyrenes tilstedeværelse i naturen. Det er åpenbart at mange mennesker ikke har noe som helst problem med å leve godt med store rovdyr som «naboer». Forskning fra Norsk Institutt for naturforskning (NINA) viser at 60% liker at det finnes ulv i Norge, også i områdene med ulv (for de andre rovdyrene er tallene enda klarere på positiv side). 35% som lever nær ulv «liker godt» at den er der, bare 13 % «misliker sterkt» at ulven er i nærheten.1 Dette er et tydelig signal om at de fleste nordmenn er svært godt i stand til å leve med rovdyr. Man må heller ikke glemme den «nøytrale» gruppen, som heller ikke har noen problemer med å leve nær rovdyr – uten at de er spesielt engasjert i dem. Når folk blir spurt direkte om de kunne tenke seg å leve på et sted hvor det finnes ulv i nærheten, svarer 50% ja (de 50% som ikke kan tenke seg det, svarer ikke nødvendigvis negativt fordi de misliker ulv, men for eksempel ikke kunne tenke seg å bo i nærheten av skogen).2 NOAHs dokumentar «Ulvens gode naboer»3 gir stemme til det store flertallet i ulvesonen – ulvesoneinnbyggere som forteller om hvor udramatisk, men for mange  givende, det er å bo i områder med store rovdyr.

Noen ønsker også rovdyrene velkommen av næringsmessige hensyn – i Rendalen har et par startet ulvesafari.4 Aktører innen turistnæringen melder at rovdyrturisme er lønnsomt.5 Naturfotografer er også avhengige av natur hvor det faktisk befinner seg ville dyr – og svært mange mennesker med fotografi som interesse ønsker å delta på foto-turer. Både i Finland, Sverige, Spania, Polen og Ungarn er det etablert utstrakt rovdyrturisme.6 I Spania har ulvene gått fra å være mislikt i lokalsamfunn på bygda, til å «redde» bosetningen ved at lokalbefolkningen har oppdaget fordelene med ulvesafari. Og ikke minst; ulveturisme bringer flere fordeler enn jakt.7 Reiselivseksperter spår at naturfotografering og turisme basert på observasjon av ville dyr, kan bli stort også i Norge.8

"Forskning fra Norsk Institutt for naturforskning viser at 60% liker at det finnes ulv i Norge, også i områdene med ulv."

Er det så noen som helst grunn til den frykten for rovdyr mediene så ivrig rapporterer om? Sammenlignet med mange andre lands dyr, er dyrene i de skandinaviske skogene så godt som ufarlige – bare under spesielle forhold har ville dyr i norske skoger skadet mennesker: Selv om elger vanligvis er fredelige og møter mennesker hele tiden uten problemer, kan elger som føler seg trengt inn i et hjørne for eksempel etter å ha trukket inn i bebyggelse, angripe dersom de ikke har noen fluktmulighet.9 Til og med mindre dyr som rådyr kan komme i konflikt med mennesker hvis det oppstår en ekstraordinær situasjon der man for eksempel kommer mellom mor og barn.10 Flere dyr, for eksempel villsvin, kan, naturlig nok, ty til motangrep hvis de blir jaget av jegere, og særlig hvis man også jager dem med hund.11 Av de store rovdyrene i norske skoger, derimot, er det bare bjørn som i moderne tid har kommet i direkte konflikt med mennesker – da oftest i jaktsituasjoner. Bjørn angriper ikke hvis den ikke blir provosert – men jakthunder som kommer nær, jegere som skyter på eller jager bjørnen, eller folk som kommer imellom mor og unger eller vekker opp en bjørn som ligger i hi, oppleves provoserende og kan utløse forsvarsreaksjoner. Som Miljødirektoratet uttrykker det: «Det er rimelig å bli sint på den som skyter en kule i kroppen din, om han hisser en plagsomt bjeffende hund på deg, om han kommer for nær ungene dine og truer dem, eller vekker deg opp av skjønnhetssøvnen.» Direktoratet rapporterer at faren for bærplukkere og turgåere ikke øker med økt bjørnebestand, men faren for jegere øker med økt antall påskutte bjørner. Direktoratet konkluderer tydelig med at «den skandinaviske bjørnen er ikke farlig».12 Gaupe eller jerv har aldri skadet mennesker i Norge, ifølge SNO.13 Ikke desto mindre hender det at folk beskriver møter der dyr bare har sett på et menneske, feilaktig som «angrep».14

Når det gjelder ulven, som i mediebildet nevnes oftest i forbindelse med frykt, blir det å leve i områder med ulv – og også å overnatte ute i ulveområder – ansett av forskere som like lite farlig som områder uten ulv.15 Det er kun dokumentert ett tilfelle av ulveangrep for over 200 år siden i Norge. Ingen av de faktorene som assosieres med ulveangrep er til stede i dagens Skandinavia.16 Rabiessmitte er hovedårsaken til at ulv angriper mennesker – en smitte vi ikke har i Norge i dag. De erfaringer som finnes om ulvers adferd i møte med mennesker, viser i stor grad unngåelsesadferd – ulven unngår møtet og man vet derfor ikke at møtet har funnet sted. Ser man mot alle odds ulv er det med stor sannsynlighet en ung ulv som enten er på vandring etter make eller mat – slike ungulver kan være nysgjerrige, noe som ikke må misforstås som aggresjon.17

"Når det gjelder ulven, som i mediebildet nevnes oftest i forbindelse med frykt, blir det å leve i områder med ulv – og også å overnatte ute i ulveområder – ansett av forskere som like lite farlig som områder uten ulv."

Økt kunnskap om rovdyrene kan bidra til å redusere frykt hos de som har dette. I Sverige, hvor man per i dag har oppmot 3000 bjørner,18 har man satset på å øke kunnskapen til folk, og dermed redusere frykten de opplever for bjørn, ved å ha guidede turer nær bjørn og informasjonsmøter om mennesker og bjørn.19 Guidene har grundig opplæring og har lang erfaring med bjørner, og disse tiltakene har bidratt vesentlig med å redusere folks frykt for møte med bjørn i skogen.20 I USA og Canada får flere skolebarn opplæring i bjørneadferd og hvordan oppføre seg trygt rundt bjørner.21 Offentlig informasjon om hvordan oppføre seg riktig for å unngå uheldige møter med bjørn er vanlig flere steder i USA og Canada – det handler om å ikke la utilsiktet «åte» (hundemat, søppel) ligge ute, kunne bjørneadferd for å ikke overreagere på ufarlige møter og i verste fall bruke «bjørnespray».22 NINA har også utgitt brosjyrene «Å leve med ulv»23 og «Å leve med bjørn – friluftsliv i bjørneområder»24 I bjørnebrosjyren står det: «De aller fleste møter mellom bjørn og mennesker skjer uten dramatikk, og konflikter er sjeldne unntak. En grunnregel for å sikre at møter mellom bjørn og mennesker ikke skal føre til konflikt er at ingen av partene overraskes ved et møte.» Dersom man snakker, synger og beveger seg med vinden er sannsynligheten for at en bjørn blir overrasket over en, svært liten. I ulvebrosjyren står det: «Forsøk med radiomerkede ulver viser at de nesten alltid trekker seg stille tilbake når folk nærmer seg. Unge ulver som har begitt seg ut på vandring, kan pga sin begrensede livserfaring opptre tilsynelatende «uredde». Slik atferd forekommer også hos ungdyr av andre rovdyr, som f. eks. rødrev, og bør ikke uten videre betraktes som unaturlig.»

Selv om vi vet at økt kunnskap om ville dyr reduserer frykt hos mennesker, reduserer sannsynligheten for at dyrene føler seg truet av vår adferd slik at uheldige situasjoner oppstår, og øker positiv interesse og respekt for ville dyr, legger ikke norske myndigheter vekt på å spre slik informasjon. Rovdyr og andre ville dyr kan gi økt livskvalitet for mennesker, og vår tilstedeværelse i skogene trenger ikke å skade de ville dyrene – men da må vi bygge vår adferd på nettopp kunnskap, og ikke på frykt og motvilje.

Familiedyr og rovdyr

Dyr kan komme i konflikt med hverandre – det gjelder også ville dyr og familiedyr. Dette betyr ikke at konfrontasjoner er de ville dyrenes «skyld», eller at de må tas livet av for at familiedyrene skal være trygge. Våre familiedyr kan også utgjøre en fare for andre ville dyr. Å leve med ville dyr – inkludert rovdyr – handler også om å beskytte både ville dyrene og familiedyrene fra ubehagelige møter med hverandre.

Av de store rovdyrene er det særlig gaupe som kan utgjøre fare for katt, og ulv som kan utgjøre fare for hund. Men faren for at frittgående katter skal bli tatt av gaupe er likevel svært liten, og det hender også at katten skremmer bort gaupa.25; 26 Sannsynligheten er større for at katten kommer i krangel med grevling, rev, hunder – og mest av alt; andre katter. De fleste møter mellom grevling og katt foregår likevel trolig fredelig.27 Og møte med rev kan like gjerne ende ufordelaktig for reven.28;29 Fra USA og Canada har man til og med en rekke rapporter om katter som har skremt vekk bjørner fra sitt territorium.30

"Å leve med ville dyr – inkludert rovdyr – handler også om å beskytte både ville dyrene og familiedyrene fra ubehagelige møter med hverandre."

Når katten er ute, er det trolig større sannsynlighet for at den selv gjør livet surt for ville dyr, enn at et annet rovdyr skal ta katten. Vil man at katten skal være så trygg som mulig i skogsområder med andre ville dyr, kan man likevel gjøre et par tiltak – sørge for at den har gjemmesteder når den er ute og/eller katteluke for å komme seg inn; ikke sette mat ute så andre dyr lokkes til kattens territorium og venne katten til å være inne om natten. Et bra gjerde rundt tomten vil hindre andre større dyr å komme inn på kattens territorium, men hindrer ikke utfartslystne katter å dra ut til andre dyrs territorier. Er katten handicappet eller sårbar på annet vis, kan man også bygge en stor kattegård utendørs med luke inn til huset, for å sikre den helt.31 Med hensyn til katters sikkerhet må vi heller ikke glemme at den største dødsårsaken for utegående katter er menneskeskapt – bilene.

Når det gjelder hunder er også de en langt større fare for ville dyr selv, enn faren ville dyr utgjør for dem. Men det er et lite antall tilfeller med konfrontasjon mellom ulv og hund årlig, og frykten for at ulv skal utgjøre fare for hunder er blitt hauset opp i mediene. Hva sier så forskningen om forholdet mellom ulv og hund? De er i bunn og grunn samme art, og dermed kan hunder og ulver oppfatte hverandre som mulige partnere, kamerater, konkurrenter eller dødelige trusler – alt ettersom situasjonen tilsier. Det er eksempler på ulver som har fredelig samkvem med hunder.32 Selv om dette forteller mye om det komplekse, sosiale livet til dyrene, må man sterkt fraråde folk å prøve å legge til rette for vennskap mellom hund og ulv. Det kan føre til paring, og valpene etter slike forbindelser blir forfulgt og skutt av myndighetene.33 Det beste for ulvene er å få være i fred – det ender ofte tragisk for ville dyr når de kommer nær mennesker og våre dyr, selv om de ville dyrene ikke har forårsaket «skade». Det foregår jevnlig udramatiske møter mellom ulv og mennesker med hund, og som oftest vil ulven ønske å stikke fra stedet.

Men særlig i én situasjon kan ulven oppfatte hunden som en farlig trussel og angripe – løse hunder på jakt. De aller fleste hundene som blir angrepet av ulv angripes i forbindelse med jakt og jakttrening i ulverevir. Hunden ses da som en inntrenger i reviret, og ulven kan føle seg nødt til å angripe.34 Hele ni av ti angrepne hunder er jakthunder, og 82 % av disse var elghunder. Det er generelt liten risiko for at en ulv angriper en hund, og hunder som løper inn i reviret til ulven og selv tydelig er på jakt, utgjør et ekstraordinært unntak.35 Tilfeller der ulv har spist på jakthunder, betyr ikke at ulven ser på hund som mat (noe de ikke gjør) – men at en konkurranse/konfliktsituasjon har ført til at dyrene sloss, og at ulven benytter muligheten til å spise når hunden først er død. Forskere understreker at møter mellom hund og ulv som oftest forekommer uten at noe skjer, og at det er store individuelle forskjeller blant ulver som blant hunder.36 Det finnes ulike metoder for å hindre ulveangrep på jakthunder også, som f.eks. å bruke en sele som sender elektriske støt om hunden blir bitt,37 beskyttelsesvester, «ulvehalsbånd» og lignende for å beskytte hunden. Man må imidlertid være klar over at de drivende jakthundene som løper uten tilsyn etter vilt over store avstander, utgjør en langt større fare for skade på en rekke ville dyr, enn det ville dyr – også ulv - utgjør for hundene. Dessuten utgjør trafikk en langt større trussel mot jakthundene, i tillegg til at også jegerne selv utgjør en fare. En sammenstilling fra Forsikringsselskapet Agria i Sverige viste at det i løpet av perioden 2006-2011, ble utbetalt erstatning for 4007 hunder skadet eller drept av bil/tog, 63 av vådeskudd, 139 av rovdyr og 416 av andre ville dyr. Selv i områdene der svenske ulver er konsentrert, utgjør trafikk en langt større fare.38 Det beste for både hundene og de ville dyrene er å avvikle jaktformen som gjør at hunder raser inn i revirene til ville dyr, og forårsaker lidelse for en rekke dyr ved å skremme og jage dem opp – i tillegg til å springe rett inn i situasjoner som er farlige for dem selv.

"De aller fleste hundene som blir angrepet av ulv angripes i forbindelse med jakt og jakttrening i ulverevir."

Generelt er det svært uvanlig for såkalte selskapshunder å bli angrepet av ulv39 og det viktigste tiltaket for å forhindre angrep, selv om sjansene for dette er små, er å holde hunden under oppsikt. Dette betyr at «selvlufting» av hunder i ulverevir, hvor hunden springer rundt i skogen rundt tomten, ikke er å anbefale – heller ikke av hensyn til andre ville dyr som hunden kan være en fare for. NINA anbefaler i tillegg disse tiltakene i ulverevir, for å unngå at ulven lokkes til gårdsplasser med hund, og at det oppstår en konfliktsituasjon hvor hunden oppleves som konkurrent; ikke sett hunden alene i bånd ute; ikke la løpetidtisper stå ute alene i hundegård etc; eventuelle hundegårder skal være solide; ikke la matrester ligge og slenge (hundemat, åte til jakt, husdyrkadaver, søppel); ta inn husdyr om natten; Ikke legg ut fôr til rådyr (som ulven kan følge etter) og la talgboller til fuglemat henge minst 2 meter over bakken; lys med bevegelsessensor på gårdsplassen kan virke avskrekkende.40 Det er så klart også effektivt å sette opp et «hundegjerde» rundt tomten dersom man ikke vil ha ulike ville dyr inn, og det hindrer også hunden i å jage etter passerende ville dyr. Med hensyn til de ville dyrene i bakhodet, og fokus på at hunden skal være i nærheten av eier, er det ikke noe problem å leve med hund i ulverevir.

Andre arter av dyr kan også være familiedyr - som hester, sauer og geiter, kaniner, høner og andre fugler. Særlig de mindre dyrene kan være utsatt for rovdyr – men det er da snakk om andre rovdyr enn de truede store rovdyrene; bl.a. ugler, hauker, rever og mår. Tiltak for å motvirke dette går ut på å ha sikre innhegninger, gode gjemmesteder og godt tilsyn – og ta inn dyrene om natten.

Prinsippet om å utforme innhegninger/tilholdssteder på en måte som er avskrekkende for rovdyr og selvsagt uten hull og mangler som gjør at ville dyr kan komme inn og bli «fanget» innenfor gjerdet, samt å ta dyrene inn om natten, gjelder også for å unngå konflikt mellom større tamdyr og store rovdyr. Men flere dyr som kunne defineres som «byttedyr» viser seg å isteden å være kapable til å forsvare både seg selv og andre mot rovdyr – slik som for eksempel esel og lama.41 Også hester kan ofte være i stand til å forsvare seg selv og skremme vekk rovdyr, selv om hester som lever fritt og uten tilsyn i visse områder i Europa har blitt tatt av ulv. Riding i ulveterritorier blir ansett som trygt. I Tyskland har man laget retningslinjer for hestehold i ulveområder – hvor grunnpilaren er god gjerdestandard.42 Også NINA gir råd om at man i ulverevir skal ta visse forholdsregler for husdyr: «Husdyr bør helst bli tatt inn om natta i fjøs. Husdyr på innmark bør beskyttes med rovviltsikkert elektrisk gjerde.»43

Beskyttelse av ulike dyr som bor sammen med mennesker i rovdyrområder, følger samme prinsipp enten det er handler om høne og rev, kanin og ugle, sau og ulv eller marsvin og snømus. Det handler om å gi dyrene som risikerer å bli bytte, trygghet ved god inngjerding, eventuelt med ekstra skremselstiltak; mulighet til å gjemme seg og ikke minst trygghet inne om natten – og sørge for at rovdyr ikke lokkes til tomten av andre grunner. Man må også huske på at det dyret som oftest kommer i konflikt med andre tamdyr selv er et tamdyr – hunden. Ikke minst gjelder dette jakthunder – og ironisk nok særlig de som regjeringen nå har tillatt brukt for å jage ulv.44

Beitedyr og rovdyr

Konflikt mellom hold av sau til kjøttproduksjon og de store rovdyrene, blir hyppig omtalt i mediene. Prinsipper for beskyttelse av sauer – uansett hvorfor de holdes – er de samme, og er effektive. Men produksjonen av sau i Norge skiller seg både fra hold av sau utenom produksjon, og produksjon i de fleste andre land – her slippes sauene rett ut i skogen uten daglig tilsyn. Å slippe sau på utmarksbeite, ubeskyttet, begynte man med i Norge siden 1900-tallet, etter at utrydningspolitikken sørget for kun restbestander av de fire store rovdyrene.45 Dette fører til at ca. 100 000 sauer og lam dør på beite årlig – og opp mot 80% av dette skyldes ulykker og sykdom dyrene pådrar seg helt uavhengig av rovdyr. Det er ingen selvsagthet at denne driftsformen skal aksepteres – å kreve at tamdyr skal kunne slippes i naturen på bekostning av de ville dyrene, er ikke en bærekraftig holdning. Kjøttproduksjonen i seg selv er heller ikke en aktivitet som må beskyttes – tvert imot taler dyrevern-, klima- og miljøhensyn for en målrettet reduksjon av kjøttproduksjon som for eksempel sauedrift.

Med dette i bakhodet, er det likevel en rekke tiltak som også kan utføres for at ikke beitedyr skal bli tatt av rovdyr. I de fleste andre land med store rovdyr går sauene på beite bak gjerder eller beskyttes av gjetere og vokterhunder. Å skyte rovdyr er ikke et effektivt, langsiktig tiltak for å beskytte beitedyr. Studier viser at man ved å skyte individer i en ulveflokk, kan forårsake sosiale forstyrrelser og eventuelt en økning av antall flokker i området eller flere streifdyr.46 Det er ikke antallet rovdyr som spiller en nøkkelrolle for å redusere omfanget av tap til rovdyr, men de lokale forholdene. I stedet for kunstig fjerning av rovdyr gjennom skyting, kan endring av miljøforhold være mer effektivt.47

"Å skyte rovdyr er ikke et effektivt, langsiktig tiltak for å beskytte beitedyr."

Det kan eksempelvis handle om hvordan vi mennesker håndterer kadavrene, hvor høy tetthet det er av ville byttedyr, menneskelig tilstedeværelse og bruk av vokterdyr.48 Tiltak som å bruke gjerder, være ekstra nøye med tilsyn av dyr om natten og ikke bringe ungdyr yngre enn tre måneder på beite vil redusere predasjonen.49 Studier viser at rovdyravvisende gjerder med strøm er et svært godt skadeforebyggende tiltak.50 Vokterhunder har vist seg effektivt i mange land.51 Også esel og lama har fått rollen som vokterdyr av sauer.52 Men man skal huske på at når dyr settes inn som «gjetere» er det viktig å også sørge for deres velferd og livskvalitet, og ikke kun se på dem som «bruksgjenstander». Som forebyggende tiltak kan man også bruke skremmeapparater i tilknytning til inngjerding (som utløser lys eller alarm) eller flaggliner. I USA har bruken av flaggliner vist seg effektivt, særlig for å unngå ytterligere skader på et sted hvor ulven har vært én gang.53 Dette er en metode som ikke er anvendt som forebyggende tiltak i Norge, men som tvert imot brukes under jakt av ulv for å «gjerde inn» ulven slik at den ikke tør å flykte fra området. Det er kun fantasien som setter grenser for «skremsler» ved bruk av lys og lyd: Kenyanske Richard Turere fant opp «lion lights» da han var 13 år – et effektivt lys-gjerde som skremmer vekk løver fra kyr.54 Dessverre har det vært svært lite innovasjon og utvikling på dette området i Norge.

"I land der rovdyrene ikke har vært utryddet er konfliktnivået mellom mennesker og rovdyr minimalt."

Man kan se at det er et minimalt tap av husdyr i land der de ulike nevnte tiltakene brukes. Rovdyrkonfliktene oppstår hovedsakelig når rovdyrene har vært utryddet og beitepraksisen har endret seg som følge av fraværet av rovdyr – og man nekter å tilpasse seg tilstedeværelsen av rovdyrene når det kommer tilbake. I land der rovdyrene ikke har vært utryddet er konfliktnivået mellom mennesker og rovdyr minimalt.55 Men velger man å justere menneskelig aktivitet etter naturens forutsetninger, fungerer det: I Danmark har det kun vært ett tilfelle av ulveangrep på sikret sau, etter at sauer ble inngjerdet i april 2017.56

NOAH sendte i 2018 et omfattende brev til myndighetene om ulike ikke-letale løsninger i forhold til forebygging av konflikt mellom ulv og beitedyr.57 Men myndighetene synes å vise liten interesse for kunnskap om effektiv forebygging uten skyting. Enkelte deler av forvaltningen synes også å direkte motarbeide slik kunnskap. Eksempelvis ga Mattilsynet ut en rapport i 2019 hvor de påstår – stikk i strid med forskningen på feltet – at det ikke finnes andre tiltak enn skyting av rovdyr.

Husdyr som sau er ved kunstig seleksjon manipulert av mennesker og er «kunstig» tilgjengelig i naturen. Byttedyrenes muligheter til å beskytte seg må endres, ikke de ville dyrenes tilstedeværelse. Ved å endre miljøet til beitedyrene og gjøre det mindre tiltrekkende for rovdyrene, kan også beitedyr leve med rovdyr.

Norge må se til andre land

Selv om flertallet av nordmenn har både evne og vilje til å leve med rovdyr, skaper enkelte et inntrykk av at det er «umulig». Hos disse er motivasjonen til å fjerne rovdyrene høyere enn å drive med forebyggende tiltak. Viljen til å bruke forebyggende tiltak eller justere seg til rovdyr i naturen er lav, nettopp fordi det primære målet er at rovdyr ikke skal være i naturen.58 Dette kan allikevel ikke stoppe bruk av forebyggende tiltak, både av hensyn til rovdyrene men også av hensyn til tamdyrene.

Å leve med rovdyr er fullt mulig så lenge man er villig til å tilpasse seg og være åpen for å bruke forebyggende tiltak som ikke handler om å drepe rovdyr. Med økt kunnskap vil også rovdyrene for mange utgjøre en ekstra kilde til livskvalitet.

"Flere andre land har et rikere biologisk mangfold enn det vi har i Norge, og på tross av at mange av disse landene er fattige bruker de store ressurser på å bevare disse."

I mange andre land – også land med ville dyr som kan være reelt farlige i møte med mennesker - kan man se helt andre praksiser og holdninger ovenfor ville dyr, selv om både befolkningstettheten og antall rovdyr og andre store ville dyr er mye høyere enn i Norge. Flere andre land har et rikere biologisk mangfold enn det vi har i Norge, og på tross av at mange av disse landene er fattige bruker de store ressurser på å bevare disse. Et eksempel på dette er Nepal og Indias Khata-korridor, som skal knytte tigerbestanden mellom de to landenes nasjonalparker sammen. Et prosjekt som innbyggerne er positive til.59 I Afrika og India gjøres det kontinuerlig tiltak for å bidra til sameksistens mellom mennesker og elefanter. I Botswana er det laget en rekke «elefantkorridorer» og man driver aktiv land-planlegging for å sørge for at også elefantene har nok land å bevege seg på uten å komme i konflikt med mennesker.60 I Florida, som er 1/3 av Norges areal, lever folk uanstrengt med en million alligatorer.61 I Australia hvor ca. ett mennesker dør av hai-bitt årlig (noe som er svært lite med tanke på at 180 arter av haier befinner seg i australske farvann 62), søker man også å unngå å ta livet av haiene, og har investert i tekniske løsninger for å ytterligere minimere risiko for uheldige møter.63

"I Afrika og India gjøres det kontinuerlig tiltak for å bidra til sameksistens mellom mennesker og elefanter."

Flere land har også ikke-letale tiltak som rutine når enkeltdyr blir nærgående – for eksempel på grunn av fôring fra mennesker. For eksempel fanges bjørn i Canada og skremmes av skogvoktere fra National Park Service i det den slippes ut i et annet område – slik at de skal lære at mennesker er farlige. Det finnes også «bjørnerehabiliteringssentre» som bruker andre metoder for avlære bjørner å søke seg til mennesker.64

Det mangler med andre ord ikke på gode eksempler og kreative ikke-letale metoder for å leve i sameksistens med ville dyr – også dyr som er en reell fare for mennesker. De store rovdyrene i Skandinavia utgjør ingen slik fare, og det å leve side om side med dem er fullt oppnåelig for mennesker som er villige til å ta til seg kunnskap og følge noen enkle råd til alles beste.

  1. https://blogg.forskning.no/rovdyrbloggen/folk-flest-liker-ulv/1095363
  2. https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4322/Noen-faerre-liker-ulven
  3. https://www.dyrsrettigheter.no/rovdyr/ulvens-gode-naboer/
  4. https://www.nrk.no/norge/satser-pa-bade-ulv-og-sau-1.13304707
  5. https://www.nrk.no/trondelag/rovdyrturisme-er-god-butikk-1.13414153
  6. https://www.dagsavisen.no/innenriks/tror-ulv-kan-bli-gull-verdt-1.1267213
  7. https://www.huffingtonpost.com/entry/wolf-tourism-hunting-spain-zamora_us_5bd06b3fe4b055bc9486e617
  8. https://www.dagsavisen.no/innenriks/safari-i-norge-1.1273051
  9. https://www.rb.no/lokale-nyheter/slik-unngar-du-elgangrep/s/1-95-5520048
  10. https://www.budstikka.no/nyheter/stanget-ned-av-radyr-1.3442996
  11. https://www.nrk.no/ostfold/her-angriper-villsvinet-to-jegere-1.7991930
  12. https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/M12/M12.pdf
  13. https://www.abcnyheter.no/livet/2013/08/15/179948/dette-skal-du-gjore-i-mote-med-rovdyr
  14. https://www.nettavisen.no/nyheter/innenriks/gaupe-angrep-16-aring/395823.html
  15. http://www2.nina.no/lcie_new/pdf/634986138078346411_Brainerd%20%C3%85%20leve%20med%20ulv%20-%20webutgave.pdf
  16. Linnell, J.D.C & Bjerke, T. , (red.). 2002. Frykten for ulven. En tverrfaglig utredning. - NINA Oppdragsmelding 722 1-110.
  17. https://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/722.pdf
  18. https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/QljQR/Bli-med-pa-bjornesafari-i-svenske-skoger
  19. https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4498/Takler-frykt-for-bjorn-med-okologisk-og-psykologisk-kunnskap
  20. Johansson, M., Støen, O.-G., Flykt, A., Frank, J. 2018. Tiltak for å mestre frykt for å møte bjørn. NINA Rapport 1491. Norsk institutt for naturforskning.
  21. http://www.bearsmart.com/about-bears/resources-teachers-kids/
  22. https://www.ontario.ca/page/prevent-bear-encounters-bear-wise
  23. http://www2.nina.no/lcie_new/pdf/634986138078346411_Brainerd%20Å%20leve%20med%20ulv%20-%20webutgave.pdf
  24. http://www2.nina.no/lcie_new/pdf/634993222120260645_LMB_recreation_N.pdf.
  25. https://www.youtube.com/watch?v=DQxDsYaLyzg
  26. https://www.nrk.no/telemark/katt-moter-gaupe-1.12769920
  27. https://www.miljolare.no/prosjekter/piggsvin/sporsmal/?q_id=435
  28. https://www.nrk.no/troms/katten-leon-jager-rodreven-1.11258181
  29. https://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2016/05/19/Her-jager-katten-reven-på-Tyholt-12755704.ece
  30. https://www.cbc.ca/news/world/clawless-kitty-chases-bear-up-tree-1.615445
  31. https://catiospaces.com/catios-cat-enclosures/
  32. https://news.nationalgeographic.com/2015/03/150322-romeo-wolf-dog-animals-wildlife-alaska-ngbooktalk/
  33. https://www.nationen.no/nyhet/myndighetene-bekrefter-siste-kjente-ulvehybrid-i-sverige/
  34. http://www2.nina.no/lcie_new/pdf/634986138078346411_Brainerd%20%C3%85%20leve%20med%20ulv%20-%20webutgave.pdf
  35. Odden, J., Krange, O., Sivertsen, T.R., Nilsen, E.B., Figari, H., Frank, J., Linnell, J.D.C., Skogen, K., Thorsen, N.H. & Støen, O.-G. 2018. Ulveangrep på hunder i Skandinavia – En tverrfaglig utredning. NINA Rapport 1568. Norsk institutt for naturforskning.
  36. https://www.nrk.no/ho/hund-er-ikke-mat-for-ulven-1.12088778
  37. Frauke Fedderwitz, 2010, Protecting dogs against attacks by wolves (Canis lupus), with comparison to African wild dogs (Lycoan pictus) and dholes (Cuon alpinus), Linköpings universitetm Linköping, Sweden
  38. Statistikk fra Agria 21.03.2012, www.agria.se/agria/artikel/vad-sagerstatistiken-om-skador-vid-jakt og www.agria.se/agria/artikel/risk-for-vargmote-och-andra-olycksfall-for-hund
  39. Odden, J., Krange, O., Sivertsen, T.R., Nilsen, E.B., Figari, H., Frank, J., Linnell, J.D.C., Skogen, K., Thorsen, N.H. & Støen, O.-G. 2018. Ulveangrep på hunder i Skandinavia – En tverrfaglig utredning. NINA Rapport 1568. Norsk institutt for naturforskning.
  40. http://www2.nina.no/lcie_new/pdf/634986138078346411_Brainerd%20Å%20leve%20med%20ulv%20-%20webutgave.pdf
  41. https://m.youtube.com/watch?v=G8oO-GypOLA
  42. https://www.researchgate.net/publication/282813990_Horses_and_Wolves_A_Contribution_to_Coexistence
  43. http://www2.nina.no/lcie_new/pdf/634986138078346411_Brainerd%20Å%20leve%20med%20ulv%20-%20webutgave.pdf
  44. https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/apner-for-plotthund--ved-skadefelling-av-ulv/id2556294/
  45. https://forskning.no/blogg/rovdyrbloggen/hvorfor-har-norge-hoyest-tap-av-sau-til-rovdyr
  46. Fernández-Gil, A., Naves, J., Ordiz, A., Quevedo, M., Revilla, E., & Delibes, M. (2016). Conflict misleads large carnivore management and conservation: brown bears and wolves in Spain.
  47. http://theconversation.com/culling-pest-animals-can-do-more-harm-than-good-40702
  48. Fernández-Gil, A., Naves, J., Ordiz, A., Quevedo, M., Revilla, E., & Delibes, M. (2016). Conflict misleads large carnivore management and conservation: brown bears and wolves in Spain.
  49. Primenta, V., Barroso, I., Boitani, L., & Beja, P. (2017). Wolf predation on cattle in Portugal: Assessing the effects of husbandry systems. Biological Conservation, 207, 17-26.
  50. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13700594-1433754003/MMA/Nettbutikk/Kunnskapsmateriell/Tiltak%20for%20%C3%A5%20forebygge%20rovviltskader%20p%C3%A5%20sau.pdf
  51. https://www.bondelaget.no/getfile.php/13700594-1433754003/MMA/Nettbutikk/Kunnskapsmateriell/Tiltak%20for%20%C3%A5%20forebygge%20rovviltskader%20p%C3%A5%20sau.pdf
  52. https://m.youtube.com/watch?v=G8oO-GypOLA
  53. Treves A, Krofel M, McManus J. Predator control should not be a shot in the dark. Front Ecol Environ. 2016; 14(7):380+8
  54. https://www.ted.com/speakers/richard_turere
  55. Life and human coexistence with large carnivores, European Commission,http://ec.europa.eu/environment/nature/conservation/species/carnivores/pdf/life_and_human_coexistence_with_large_carnivores.pdf
  56. CPH Post Online, Denmark’s wolves not as big and bad as their reputation, 21. august 2017. http://cphpost.dk/news/denmarks-wolves-not-as-big-and-bad-as-their-reputation.html
  57. http://www.dyrsrettigheter.no/rovdyr/ulv-og-konfliktdemping-det-kreves-storre-innsats-for-a-oke-aksepten-for-ulv/
  58. Krange, O., Skogen, K. og Helland, H. 2017. Nordmenns holdninger til store rovdyr – endringer fra 2010 til 2017. – NINA Rapport 1386. 28 s. https://brage.bibsys.no/xmlui/handle/11250/2451994; Skogen, K., Krange, O., & Figari, H. (2013). Ulvekonflikter. En sosiologisk studie.
  59. Joshi A.R., et.alTracking changes and preventing loss in critical tiger habitat, 2016, Science Advances.
  60. https://www.theguardian.com/environment/2017/jun/07/how-can-humans-elephants-better-coexist
  61. https://www.youtube.com/watch?v=FWS5xfIaoeA
  62. https://www.environment.gov.au/marine/marine-species/sharks
  63. https://undark.org/article/sharks-detection-ai-drones-beach/
  64. https://news.nationalgeographic.com/2015/09/150910-bears-animals-science-grizzly-nation/
Hovedfoto: Tommy Solberg

FAKTA

  • Forskning fra Norsk Institutt for naturforskning viser at 60% liker at det finnes ulv i Norge, også i områdene med ulv.
  • Miljødirektoratet konkluderer med at «den skandinaviske bjørnen er ikke farlig». Gaupe eller jerv har aldri skadet mennesker i Norge, og det er kun dokumentert ett tilfelle av ulveangrep for over 200 år siden.
  • De aller fleste hundene som blir angrepet av ulv angripes i forbindelse med jakt og jakttrening i ulverevir.
  • Å skyte rovdyr er ikke et effektivt, langsiktig tiltak for å beskytte beitedyr.
  • 80% av sau og lam som dør på beite, dør av ulykker og sykdom, helt uavhengig av rovdyr.